Julius Nyerere
Julius Kambarage Nyerere (1922–1999) ble det selvstendige Tanzanias første regjeringssjef i 1960 og første folkevalgte president i 1962. Nyerere var også en av de første frigjøringshelter som gikk av frivillig etter en periode som regjeringssjef. Nyerere var panafrikanist og en av grunnleggerne av Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU).
| Julius Nyerere | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. apr. 1922[1][2][3][4] Butiama (Tanganyikaterritoriet, Det britiske imperiet) | ||
| Død | 14. okt. 1999[5][1][6][7] (77 år) London (England) | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, politiker, oversetter, skribent, lærer, lærer | ||
| Utdannet ved | Makerereuniversitetet (–1947) (akademisk grad: Diploma in Education) University of Edinburgh (–1952) (akademisk grad: Master of Arts, studieretning: samfunnsøkonomi, historie) Universitetet i Fort Hare | ||
| Ektefelle | Maria Nyerere (1953–1999) | ||
| Parti | Tanganyika African National Union (1954–1977) Chama cha Mapinduzi (1977–1999) | ||
| Nasjonalitet | Tanzania | ||
| Gravlagt | Butiama Mara | ||
| Utmerkelser | 23 oppføringer
Jawaharlal Nehrus pris (1973)[8]
José Marti-ordenen (1974)[9][10] Nansenprisen (1983) Lenins fredspris Gandhis fredspris (1995) Den internasjonale Simón Bolívar-prisen (1992) Serafimerordenen Elefantordenen Jamaicaordenen[11] Welwitschia mirabilis-ordenen (2010)[12] Agostinho Neto-ordenen (1985)[9] Ordenen O.R. Tambos følgesvenner Ordensbånd av Den aztekiske ørns orden Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1963)[13] Æresdoktor ved University of Ottawa Amílcar Cabral Medal (1976)[9] Order of the Pearl of Africa (2007)[14] Order of Katonga (2007)[14] Order of Eduardo Mondlane, 1st class (1983)[15] Den aztekiske ørns orden Finlands hvite roses orden Amílcar Cabral-ordenen Jugoslavias store stjernes orden | ||
| Tanganyikas statsminister | |||
| 1960–1961 | |||
| Etterfølger | Rashidi Kawawa | ||
| Tanganyika/Tanzanias president | |||
| 1962–1985 | |||
| Visepresident | Abeid Amani Karume Mwinyi Aboud Jumbe Ali Hassan Mwinyi | ||
| Etterfølger | Ali Hassan Mwinyi | ||
Liv og virke
redigerNyerere ble født i Butiama, på østbredden av Lake Victoria, av foreldre fra zanaki-stammen. Han var 12 år da han begynte på skolen første gang. Etter fullført utdannelse ved Makerereuniversitetet i Kampala arbeidet han noen år som lærer.[16]
I 1949 ble han den første tanzanianer til å studere ved et britisk universitet, da han studerte ved University of Edinburgh. Det var her han først utviklet sine politiske ideer, inspirert av sosialistene i Fabian Society.[16]
Statsleder
redigerNyerere ble statsminister i det uavhengige Tanganyika da britene innvilget landet selvstyre i 1961. Tanzania ble grunnlagt basert på de to tidligere britiske koloniene Tanganyika og Zanzibar, og Nyerere ble landets første folkevalgte president i 1962.[17]
Nyerere ønsket ikke sosialisme ovenfra som i Sovjetunionen. I stedet forsøkte han å bygge en politikk basert på lokalt fellesskap og familie kalt ujamaa på swahili. Folk ble oppfordret til å flytte til landsbyer der skolegang og medisin var mer tilgjengelig. Ujama-ideologien var sentrert rundt kollektivt landbruk og økt grad av selvforsyning, både på det individuelle og nasjonale plan.[18] Politikken slo imidlertid feil og produktiviteten sank.[16] Til tross for at ujamaa var en økonomisk katastrofe, oppnådde Nyerere store framskritt innen utdanning og helse.[19] Spedbarnsdødeligheten ble halvert, og Tanzanias befolkning ble forent på tvers av etniske skillelinjer.[18]
Krigen mot Uganda
redigerUtdypende artikkel: Krigen mellom Uganda og Tanzania
Da Ugandas diktator Idi Amin invaderte Tanzania i 1978, slo Nyerere hardt tilbake. Tanzanianske styrker samarbeidet med eksil-ugandere i å tvinge invasjonsstyrkene til retrett. Året etter falt Kampala og Idi Amin ble tvunget i eksil. Det var første gang i Afrikas post-koloniale historie at et land invaderte et annet og tok kontroll over hovedstaden. Amin rømte, først til Tripoli og siden til Saudi-Arabia der han bodde til sin død.[20]
Krigen ble en tung byrde for Tanzanias økonomi[21] og da Nyere gikk av som president i 1985 var landet tynget i gjeld og slet med en inflasjon på mellom 30 og 40 prosent.[17]
Død
redigerNyerere døde av leukemi på et sykehus i London i oktober 1999. Den siste tiden av sitt liv brukte han på å forsøke å skape fred i Tanzanias naboland Burundi.[19][22]
Galleri
rediger-
Nyerere og Hastings Kamuzu Banda, daværende president i Malawi, i Tanganyika tidlig på 1960-tallet.
-
Rosalynn Carter, Julius Nyerere og Jimmy Carter i 1977.
-
Nyerere under et statsbesøk i Nederland i 1985.
-
Et minnesmerke over Nyerere i Dodoma.
Bibliografi
rediger- Sosialisme i Tanzania: artiklar og talar, Samlaget (1970)
- Fattigdom og frigjering: artiklar og talar, Samlaget (1974)
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Julius Kambarage Nyerere, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id nyerere-julius-kambarage, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 8056126, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6t4453k, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Julius-Nyerere, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000008878, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ lanic.utexas.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ jis.gov.jm[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 497[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ gazettes.africa, besøkt 21. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Julius Nyerere». The Guardian. 2. februar 1999. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ a b «Julius Nyerere». The Telegraph. 15. oktober 1999. Arkivert fra originalen 30. mars 2019. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ a b «What Was Ujamaa and How Did It Affect Tanzania?». ThoughtCo. 24. september 2018. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ a b «Julius Nyerere, father of Tanzanian nation, dies in a London hospital». The Irish Times. 15. oktober 1999. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ Keatley, Patrick (18. august 2003). «Idi Amin». The Guardian. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ «Julius Kambarage Nyerere, former president of Tanzania, died on October 14th, aged 77». The Economist. 21. oktober 1999. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ «Julius Nyerere er død». VG. 14. oktober 1999. Besøkt 10. mars 2019.