[go: up one dir, main page]

Joseph Bech (1887–1975) var en luxembourgsk politiker for det katolske Høyrepartiet og etterfølgeren Det kristelig-sosiale folkepartiet. Har var statsminister i Luxembourg i to perioder. Bech regnes sammen med Johan Willem Beyen og Paul-Henri Spaak som grunnleggerne for Romatraktaten.[10]

Joseph Bech
Født17. feb. 1887[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Diekirch
Død8. mars 1975[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (88 år)
Luxembourg by[5][2]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, advokat Rediger på Wikidata
Embete
  • Luxembourgs statsminister (1926–1937)
  • Luxembourgs statsminister (1953–1958)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1959–1964)
  • President of the Chamber of Deputies
  • minister for Justice (1923–1925) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversité de Fribourg
BarnCharles Bech
PartiKristelig sosialt folkeparti
NasjonalitetLuxembourg
Medlem avDeutsches Archäologisches Institut
Europarådets parlamentarikerforsamling
UtmerkelserStorkors av Eikekroneordenen (1939)[6]
Karlsprisen (1960)[7]
Storkors av Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden (1929)[8]
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Storkors av Æreslegionen (1937)[9]

Bech (med stokk) under bisettelsen av Konrad Adenauer.

Liv og virke

rediger

Bech studerte rettsvitenskap ved Université de Fribourg i Sveits og i Paris. Etter å ha avlagt doktorgrad i 1912 begynte han å praktisere som advokat.[11]

I 1914 ble Bech innvalgt i nasjonalforsamlingen og i 1921 ble han justis- og utdanningsminister. Han hadde sin første, elleve år lange, statsministerperiode fra 1926 til 1937.[11] Deretter var han utenriksminister til 1953, inkludert en periode i eksilregjeringen i London under andre verdenskrig. Bech fungerte 1951–1953 også som forsvarsminister. I 1953 ble han på nytt statsminister, en post han denne gang besatte til 1958.[11] Fra 1958 til 1959 var Bech igjen utenriksminister og samtidig også handelsminister. Fra 1959 til 1964 var han president i nasjonalforsamlingen.[11]

Bech var aktiv deltager i prosessene som ledet til inngåelsen av forsvarssamarbeid i Vest-Europa og til tettere europeisk integrasjon. Han undertegnet avtalen om Benelux-samarbeidet på vegne av sitt land, likeså Atlanterhavspakten og Det europeiske kull- og stålfellesskap. Han deltok også i arbeidet som resulterte i Roma-traktaten.[12][13] EU regner ham som en av sine grunnleggere.[14]

Bech ble i 1960 tildelt Karlsprisen for fortjenester av Europa.[15]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 174181906, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0011318, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bech-joseph, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 4115608, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Der Karlspreisträger 1960 Joseph Bech», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Bundeszentrale für politische Bildung, internettside besøkt 26. mars 2014
  11. ^ a b c d «Joseph Bech» Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine., Lycée Technique Joseph Bech. Lest 5. desember 2015.
  12. ^ Dumont, Patrick og Mario Hirsh: «Luxembourg». European Journal of Political Research, bind 42, nr. 7–8, 2003, s. 1024. doi:10.1111/j.0304-4130.2003.00129.x.
  13. ^ «The Founding Fathers of the EU», EU. Lest 5. desember 2015.
  14. ^ Anonymous (16. juni 2016). «Grundlæggerne af EU - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. desember 2018. Besøkt 6. juni 2018. 
  15. ^ «Laureates», Karlsprisens nettsted. Lest 3. desember 2015.

Eksterne lenker

rediger
Forrige mottaker:
George Marshall
Mottager av Karlsprisen
Neste mottaker:
Walter Hallstein