Jerusalem (roman)

Jerusalem er en roman i to deler av den svenske forfatteren Selma Lagerlöf, utgitt 1901-1902. Boken er et av Lagerlöfs mest kjente verk, og gjorde henne til nobelpriskandidat.^{[trenger referanse]} Den beskriver bygdesamfunnet på 1800-tallet levende, og gjennom magisk realistiske passasjer formidler den også deler av tidens folklore.

Boken beskriver et prestegjeld i Dalarna i andre halvdel av 1800-tallet, og følger Ingmarssønnene, på Ingmarsgården. Ingmar Ingmarssons slekt har vært bønder på samme jord i hundrevis av år. Slektsfølelse og tradisjoner er så sterke at familien er overordnet individet.^{[trenger referanse]} Samhørigheten med jorden de lever av er nær. Disse holdningene settes på sterke prøver i møte med det religiøse svermeriet som blir til en vekkelsesbevegelse gjennom bygda. Et 40-talls mennesker selger alt sitt jordiske gods og utvandrer til Jerusalem, for der i fromhet og fellesskap å vente på Jesu gjenoppstandelse.

Boken er inspirert av en virkelig hendelse som fant sted i 1896 da 37 mennesker fra Nås i Dalarna utvandret til Jerusalem i Palestina for å slutte seg til en amerikansk sekt. Lagerlöf, som selv ikke var personlig kristen, dro til Jerusalem for å møte bøndene fra Dalarna. Hjemme i Sverige igjen dro hun til Nås for å møte dem som ble igjen hjemme. Hun hadde med seg kasser med brev og gaver fra kolonistene. Notater fra disse reisene inngår sannsynligvis i romanen Jerusalem.^[1]

«Amen, amen! sa bøndene. Og deres hjerter ble fylt av en så sterk fortrøsting, at de kjente det, som om de hadde kunnet gå på vann.» (fra Jerusalem)

Selma Lagerlöfs fortelling har gitt opphav til Ingmarsspelen som hver sommer blir oppført i Nås, og er filmatisert i produksjonen Jerusalem (film).