Jeløya

Det gammelnorske navnet på øya var Jalund og Jǫlund. Bjorvand og Lindeman mener dette kommer av urnordisk *elundu «skum, brenning», som igjen kommer av en germansk stamme *elund- < *elwund-, som settes i forbindelse med den urindoeuropeiske roten *h₁el-. De antar at øya har fått navnet fordi den lå utsatt til for uvær.^[4]

 

Fra tidlig middelalder til midten av 1800-tallet var Jeløya forbundet med fastlandet via Værlesanden. 6. november 1855 ble en 20 meter bred kanal åpnet gjennom eidet. Målet var å gjøre Moss mer attraktiv som havneby, særlig for den voksende kysttrafikken i Oslofjorden, som fra da av kunne seile gjennom det nyetablerte Mossesundet på vei nordover og sørover.

Kanalbrua, som går over kanalen, var først ei skyvebro, seinere ei svingbro, og siden 1957 ei «klaffebro». Den har vært stengt siden midten av 1970-åra. Den ble sveiset igjen i 1975.^{[trenger referanse]}

 

Grensene til Moss by ble i løpet av 1800-tallet trukket inn på Jeløya forbi kanalen. Før sammenslåingen av kommunene Jeløy og Moss i 1943 gikk grensa ved Gimleveien på Jeløya. Bystrøka og industribedriftene Moss Glassverk og Moss værft og dokk lå i Moss kommune, men geografisk på Jeløya.

Inntil 1943/1946^[5] ga Jeløya navn til Jeløy kommune, som også omfattet Kambo, Krapfoss og Mossemarka, eller «Vassbygda» som er et tidligere navn. Kommunen ble først slått sammen med Moss kommune 1. juli 1943. Vedtaket ble opphevet etter krigen, men vedtatt igjen med virkning fra 1946. Jeløy hadde ved sammenslåingen 4 243 innbyggere.

Fra innføringen av formannskapsloven i 1837 ble kommunen kalt Moss landsogn. En del av sognet med 340 innbyggere ble allerede i 1840 overført til Moss. 1. januar 1876 ble en ny del med 631 beboere overført fra Moss landsogn til Moss. 1. juli 1925 skjedde den siste grensereguleringen før sammenslåingen, da en del med 30 innbyggere ble overført til Moss.

I dag har Jeløya blant annet følgende boområder: Framnes, Grimsrød, Tronvik, Refsnes, Hoppern, Orkerød (Ramberg og Balaklava), Krossern, Rosnes og Nes.

 

Jeløya har en av landets rikeste floraer, med blant annet blåveis og misteltein. På øya finnes flere landskapsvernområder og naturreservater som følge av den enestående naturen. Øya har flotte turområder med sine alleer og omfattende sti-systemer, herunder kyststien.

Strandsonen er ubebygd rundt det meste av øya, slik at det er mulig å gå uhindret til fots rundt store deler av øya, der det ikke er for kupert. Det er en rekke lett tilgjengelige strender over hele øya, slik at det nesten alltid finnes en strand som er skjermet for dagens vær og vind. Blant de mest populære strendene er Sjøbadet (like ved kanalen på jeløysiden), Tronvikstranda, Fiskestranda, Albybukta, Bredebukt, Reierstranda og Refsnesstranda. Sjøbadet fikk i 2012 tildelt Blått flagg-sertifisering^[6] som eneste strand i Østfold. Sjøbadet, Tronvikstranda, Reier og Alby har sandbunn. Reierstranda er svært langgrunn og småbarnvennlig. Tronvikstranda har senere også fått tildelt blått flagg.

På grunn av Jeløyas geologi er det store klipper, Rambergnebba^[7], på vestsiden av øya, ca. en km nord for Refsnesstranda. Dette er et populært sted å hoppe fra med høyder på 6, 8, 15 og 21 meter. Det er litt kronglete å komme seg til Rambergnebba og de fleste tar båtveien for å komme seg dit.

 

Herregårdslandskapet på Jeløy er sjeldent i Norge. På øya ligger en rekke større gårdsanlegg med lange alleer som fører opp til gårder som Reier, Alby, Grønli, Torderød og Kubberød. Torderød eies av Moss kommune hvor det arrangeres omvisninger i sommerhalvåret. En annen gård, Grimsrød, som nå er gjort om til boliger, huset Edvard Munch i en del år rundt første verdenskrig.

Jeløya er kjent for lange strender, verneverdige kulturlandskap, båtliv og kunstgalleriet Galleri F 15. På Alby finnes også glassblåser, butikk, cafe og det såkalte naturhuset som er landskapsvernsenter med bilder og modell av området. Alby har parkeringsmuligheter og er et utgangspunkt for turer.

 

I den senere tid er nabogården Røed etablert som et kombinert kunst- og kultursenter. Her finnes blant annet Galleri Kvinnelist, gitarmaker, cafe. Om sommeren arrangeres det konserter i hagen til hovedhuset. Låven på gården brant ned i 2010. Den bygges nå opp igjen som et kulturhus og skal stå ferdig våren 2012. På Refsnes ligger dessuten Hotell Refsnes Gods, som er et kurshotell med et velrenommert kjøkken. Jeløy radio er også et konferansehotell som er bygget opp de senere årene, beliggende midt inne i Søndre Jeløy landskapsvernområde.

Gullholmen er en øy som ligger rett vest for Jeløy radio. På øya er det et gammelt fyr med fyrvokterens gamle bolig. Husene kan leies ut ved henvendelse til Stiftelsen Gamle Guldholmen Fyr.

På Jeløy er det en rekke båthavner og en stor del av innbyggerne har båt. Søly båthavn (seilbåter), Fiske båthavn (større motorbåter), Betongen (snekker, mindre motorbåter) og Tronvik (ingen havn, men båtplasser på land) (små motorbåter). Majoriteten av båtene i parentes.

Geologisk hører Jeløya til Oslofeltet og består av lavabergarter fra permtida. Fra samme periode er flere øyer sørover i Oslofjorden, som Revlingen, Kollen, Eldøya, Missingene og Søsterøyene.

Den største norske morenen fra istidens slutt, raet, går over Jeløya, mot øst går Raet over Moss og Rygge og fortsetter gjennom Sverige til Finland. Mot vest krysser Raet Oslofjorden for å fortsette vestover langs kysten gjennom Vestfold og Sørlandet. Rullesteinstrender med runde morenestein er spor etter morenen.

 

I 1906 ble Jeløy folkeskole bygd ved Torderød gård. Skolen ble nedlagt på begynnelsen av 1970-årene og omgjort til skole for barn med særskilte behov og/eller psykiske utviklingshemninger. Jeløy skole er idag en egen avdeling på Bytårnet skole i Moss. Jeløya har i dag tre kommunale barneskoler, Ramberg, Reier og Refsnes og en ungdomsskole, Hoppern, samt en privat barne- og ungdomsskole, Liljedal. I 1974 opprettet Frelsesarmeen Jeløy Folkehøyskole, som ligger på Framnes.

Jeløyas største idrettslag er Sprint-Jeløy, med vekt på fotball. A-laget spiller i 3. divisjon. Klubben var opprinnelig medlem av Arbeidernes Idrettsforbund og holdt til i Bråtengata og rundt Moss Glassverk. Restaurant Varden var fram til 1960-åra stammstedet for klubben. I dag huser den tidligere restauranten Galleri Varden.

Moss Seilforening holder til ved Søly båthavn, sør på øya.

Moss Tennisklubb^[8] holder til på Ramberg og Moss Roklubb^[9] bruker Værlebukta med klubbhus på Rossnes. Det var tidligere en hoppbakke på Hoppern, derav navnet.

Dagen Kanalen ble gravd ut, 6. november, er dagen Jeløya gikk fra å være en halvøy til å bli en øy. Dagen blir omtalt som Jeløyas nasjonaldag. «Jeløyas nasjonalsang» er ikke veldig kjent, men den eksisterer.

Jeg vil synge om en ø

Bundet in av dybblaa sjø

Smilende i sommerbris

Oslofjordens paradis

Herav kommer Jeløyas kallenavn, "Oslofjordens perle".

• Ørnulf Ree: Varna skipreide: Mot bakgrunn av almen norsk historie. (1947)
• Eva Ramm og Trygve Alfarnæs: Jeløy-vandringer. (1980)
• Leif T. Andressen og Nils Johan Ringdal: Moss bys historie. (1989–1994)
• Edmund Schilvold: For alltid Jeløy. En hyllest til Oslofjordens perle. (2006)

• (en) Jeløya – kategori av bilder, video eller lyd på Commons