Jens Haugland

Haugland var sønn av Nils Haugland (1879–1967) og Anna Mjaaland (1888–1981).^[2] Han beskrev sin far som «småbruker og tømmermann». Bruket het Bjønnevollen. På nabogården Bjønnjorda bodde morbroren Søren, som var skolemester og engasjert i Venstre. I familien Haugland var det ikke mye lesestoff, men iblant kjøpte de Ukenytt (ukeutgaven av Aftenposten), og Jens Haugland lånte bøker fra folkeboksamlingen som holdt til i sakristiet i Bjelland kirke. Som fjortenåring hadde han lest alt av Henrik Ibsen og skrev selv dikt i et kladdehefte på låven.^[3]

Selv planla Haugland å få utdannelse og ta underoffisersskolen i Kristiansand. Men da han var gammel nok til å søke, 18 år, ble skolen stengt. Siden begynte han i 2. klasse på latinlinjen på landsgymnaset på Hornnes, etter å ha lest pensum til mellomskolen hjemme. I 1932 tok han artium som russeformann og redaktør for russeavisen han hadde gitt navnet Dombasunen. Her kritiserte han mellomkrigstidens styre, med konkurser og arbeidsledighet, og oppfordret til samling om en reform av samfunnet.^[4]

Våren 1933 ba han velstående lokale bønder om et lån på kr 500 til å studere for. Det fikk han ikke, siden han ikke kunne stille noen garanti. Men siden kom en onkel hjem fra Amerika og lånte ham beløpet, mot garanti stilt av hans far og en morbror. Et statsstipend på kr 400 var til god hjelp. Haugland leste for det meste hjemme på Bjønnevollen, men var i Oslo i eksamenssemesteret, og kom flere ganger i slagsmål med folk fra Fedrelandslaget. Høsten 1936 tok han juridisk embedseksamen, og i januar 1937 begynte han som advokatfullmektig i Stavanger. Her meldte han seg inn i det lokale AUF og agiterte for norsk opprustning, med tanke på Hitlers pågående opprustning av Tyskland.^[5]

Haugland var advokat i Kristiansand fra 1943 og høyesterettsadvokat fra 1951. Han var legasjonssekretær i Stockholm i siste del av andre verdenskrig.

Haugland tilhørte Arbeiderpartiets venstreside, og var tidlig ute med å ta opp til debatt overvåkingen på politisk grunnlag som fant sted på 1950-tallet. Størst oppsikt vakte Haugland med memoarboken Dagbok frå Kongens Råd (1986), hvor han offentliggjorde private dagboksnotater fra tiden som minister, og blant annet avslørte at rykter om kong Olav Vs privatliv var tatt opp på regjeringsnivå.

Haugland ønsket å modernisere Grunnloven til et mer moderne norsk, men nådde ikke fram med sitt syn. Han var også talsmann for en mer rettferdig valgordning med utjevningsmandater, dette ble innført i 1989, 16 år etter at Haugland hadde forlatt Stortinget. Han var også talsmann for en sammenslåing av de to Agder-fylkene. Haugland var imot norsk medlemskap i EF. Han kjempet sammen med Arne Treholt og Jens Evensen mot militærjuntaen i Hellas.

• Jens Haugland (1970). Juntaen ut av NATO. Oslo: Det norske samlaget. 
• Jens Haugland (1986). Dagbok frå Kongens råd. Oslo: Det norske samlaget. ISBN 82-521-2639-1. 
• Jens Haugland (1988). Dagbok frå Løvebakken. Oslo: Det norske samlaget. ISBN 82-521-3082-8. 
• Jens Haugland og Alf Nordhus (1989). Bølgjer i retten: frå jussens muntre bakgard. Oslo: Det norske samlaget. 

• (en) Jens Haugland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Jens Haugland på Internet Movie Database  
• (no) Jens Haugland hos Stortinget  
• (no) Jens Haugland i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør  
• Katalog til arkiv etter Jens Haugland hos Statsarkivet i Kristiansand^{[død lenke]}