Jens Christian Berg

Jens Christian Berg var sønn av Nils Jensen Berg (1738–98), som ved hans fødsel var stiftsamtskriver i Trondhjem, men senere ble zahlkasserer og justisråd, og Marie Margrethe Flor (1744–1817). Han ble gift to ganger, første gang i 1803 med Hedevig Marie Elisabet Wessel (død 1816), andre gang i 1817 med Juliane Marie Haxthausen (død 1847), datter av Frederik Gottschalk von Haxthausen.

Som barn fikk han undervisning i hjemmet og hos astronomen Abraham Pihl, før han i 1789 begynte ved Christiania Kathedralskole, hvor Niels Treschow den gang var rektor. Han ble student i 1792 og studerte så ved universitetet i København. I København ble han ansatt som amanuensis ved Det kongelige Bibliothek, og dessuten var han lærer i geografi ved Københavns Kathedralskole.

Etter farens død i 1798 reiste han hjem til Christiania, hvor han håpet å bli lærer i historie ved katedralskolen. Da dette ikke lyktes, reiste han tilbake til København for å studere jus. Ved siden av studiene var han volontør ved Rentekammeret. I 1803 fikk han et uventet tilbud om å bli sorenbirkeskriver i søndre Jarlsberg. Han skyndte seg å ta juridisk embetseksamen og tiltrådte stillingen samme år. I 1814 ble han utnevnt til justitiarius ved Akershus Stiftsoverrett, og beholdt dette embetet helt til han så seg nødt til å søke avskjed i 1843, på grunn av nedsatt helse etter et fall på isen. Han tok også avskjed fra stillingen som bankadministrator i Christiania, som han hadde hatt fra 1835.

Berg var representant fra Jarlsberg grevskap under det overordentlige Stortinget i 1814, og var med i stortingsdeputasjonen som mottok kong Christian Frederiks tronfrasigelse på Ladegårdsøen 10. oktober 1814. Han var dessuten formann i komitéen som ble nedsatt 3. november 1814 for å redigere grunnloven av 4. november. I de første årene etter opprettelsen av Høyesterett var han ofte ekstrordinært medlem i denne, og deltok som sådan i riksretten mot statsråd Haxthausen, som senere ble hans svigerfar. I 1816 dro han til København som norsk kommissær for å forhandle med Danmark om oppgjøret etter Norges avståelse. I 1818 var han en av direktørene for statslånet, og 1828–35 var han medlem av kommisjonen som skulle utarbeide en ny kriminallov. Han var også medlem i undersøkelseskommisjonen i forbindelse med Torgslaget i 1829.

Berg var samtidens lærdeste kjenner av norsk historie, men kom aldri til å skrive noe samleverk om emnet. I stedet skrev han spredte undersøkelser i forskjellige tidsskrifter, og bidro også til andres arbeider, for eksempel Jens Edvard Krafts Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge. I 1820-årene fungerte han som redaktør for Budstikken, hvor han offentliggjorde opptegnelser av norske forfattere fra dansketiden. Han var dessuten hovedutgiver av Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie (1833–39)[1]. Som historiker mente han at unionstiden hadde vært en nedgangstid for Norge, og la skylden på Danmark. Fra 1537 til 1814 hadde Norge i virkeligheten vært en dansk provins, og litteraturen og skriftspråket var blitt dansk.^[3]

Berg var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1812), ridder av Nordstjerneordenen (1816) og kommandør av St. Olavs Orden (1847).

• Historisk Underretning om Landværnet (1830)

• Jens Braage Halvorsen: Norsk forfatterleksikon 1814–1880, bind 1, s. 209–16. Kristiania: Den norske forlagsforening, 1885.
• Fredrik Paasche: Norges litteratur fra 1814 til 1850-årene. Oslo: Aschehoug, 1965.

• Illustreret Nyhedsblad nr. 37, 12. juni 1852.

• (en) Jens Christian Berg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) Jens Christian Berg i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør