Jackie Robinson

Jackie Robinson (1919–1972) var en amerikansk baseballspiller og første afroamerikanske spiller i Major League Baseball (MLB) i moderne tid.

Jackie Robinson
Født		Jack Roosevelt Robinson 31. jan. 1919[1][2][3] Cairo
Død		24. okt. 1972[1][2][3] (53 år) Stamford
Beskjeftigelse		Baseballspiller, basketballtrener, friidrettsutøver, offiser, visepresident
Utdannet ved		John Muir High School Pasadena City College University of California, LA
Ektefelle		Rachel Robinson (1946–1972)
Søsken		Matthew Robinson[4]
Barn		Sharon Robinson Jackie Robinson Junior
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Cypress Hills Cemetery[5]
Utmerkelser		8 oppføringer Spingarn-medaljen (1956)[6] California Hall of Fame (2007) Quebec Sports Hall of Fame Canadian Baseball Hall of Fame Major League Baseball Most Valuable Player Award (1949) (medlem av idrettslag: Los Angeles Dodgers, liga: National League)[7] Presidentens frihetsmedalje Kongressens gullmedalje Major League Baseball Rookie of the Year Award (1947)
Jackie Robinson på Commons

Robinson debuterte som baseballspiller med Brooklyn Dodgers i 1947. Han var den første afroamerikanske mannen som spilte i de store baseball-ligaene siden 1880-tallet. I seks tiår hadde afroamerikanske spillere blitt rykket ned til Negro-ligaer før Robinson kom på banen. Han medvirket til å få en slutt på raseskillet i profesjonell amerikansk baseball. I tillegg til sin store kulturelle innflytelse, hadde Robinson en eksepsjonell karriere innenfor baseball. I ti sesonger spilte han i seks World Series og bidro til at Brooklyn Dodgers vant World Championship i 1955. Robinson ble valgt til seks sammenhengende All-Star Games fra 1949 til 1954. I 1947 ble han tildelt MLB Rookie of the Year Award, og i 1949 vant han National League Most Valuable Player Award, som den første afroamerikanske spilleren.

Robinson ble tatt inn i Baseball Hall of Fame i 1962. I 1960 var han med på å etablere Freedom National Bank, en afroamerikansk finansinstitusjon med base i Harlem i New York. Som en anerkjennelse av hans prestasjoner både på og utenfor banen, ble Robinson posthumt tildelt medaljen Presidential Medal of Freedom og Congressional Gold Medal. Hans kone, Rachel, hadde en karriere i sykepleie, og var assisterende professor ved Yale School of Nursing og direktør for sykepleie ved Connecticut Mental Health Center. Hun satt også i styret til Freedom National Bank frem til denne stengte i 1990. De fikk tre barn sammen. Deres eldste sønn var i militæret og deltok i Vietnamkrigen, der han ble såret i kamp i november 1965. Etter Vietnamkrigen slet han med narkotika-problemer, og den 17. juni 1971, i en alder av 24 år, ble han drept i en bilulykke.

Komplikasjoner etter hjertesykdom og diabetes svekket Robinsons helse og gjorde ham nesten blind. Den 24. oktober 1972, døde Robinson av et hjerteinfarkt i sitt eget hjem i Stamford, Connecticut. I 1999 ble Robinson oppført på Time Magazine sin liste over de 100 mest innflytelsesrike menneskene i det 20. århundre. Robinson ble også æret av United States Postal Service og ble avbildet på frimerker i 1982, 1999 og 2000.