Ivan Masepa

Masepa ble født nær Bila Tserkva, da en del av Det polsk-litauiske samvelde. Han fikk først utdannelse ved Kyiv-Mohyla-akademiet og deretter i en jesuittskole i Warszawa.

 

Hans far, Adam Stepan Masepa, var kosakk, og hadde nære kontakter med de høyeste polske adelskretser. Moren Marina Moskjevskaja var en fremstående personlighet. Motsatt det moskovittiske Russland, hvor kvinnene satt bortgjemt i såkalte teremslott (en russisk type av treslott), hadde kvinnene i Ukraina i 1600-tallet ofte en fremstående rolle innenfor politikk. Noen mener at dette var en arv fra Kievriket, mens andre formoder polsk innflytelse.^[5]

Masepas far og Marinas (dvs. morens) bror var kosakkhøvdinger under Bogdan Chmelnitskij og døde i kamper mot polakkene. Faren døde ved Tsjortkov i 1655 og morbroren døde ved Drozji Pole i 1655.^[6]

Fra 1659 tjente Masepa som pasje hos den polske konge Johan II Kasimir.^[7] Der ble han utstøtt på grunn av sin ortodokse tro av sine katolske kolleger. Det gikk så langt at Masepa endte i en fekteduell inne i kongepalasset.^[8] Masepa ble forvist til sin mors gods i Volhynia. Der fattet han interesse for en allerede gift adelsdame. En dag ble de to tatt på fersk gjerning av ektefellen. Masepa ble, naken og rullet i tjære, fastbundet på sin hest som ble satt i galopp. Da han nådde frem til sin mors gods var han så såret og fylt med arr at det knapt var mulig å gjenkjenne ham.^[9]

Mellom 1669 og 1673 tjente han under kosakkhøvdingen hetman Petro Dorosjenko. Ved et tilfelle da han var som et sendebud til Konstantinopel, ble han tatt til fange av Moskvatrofaste zaporozjiekosakker og sendt til Moskva for å bli forhørt. Der ble han forhørt av Artamon Matvejev personlig, som fikk et godt inntrykk av den unge Masepa. Han ble sluppet fri og reiste tilbake til Ukraina. Under årene 1674-1681 tjente han hetman Ivan Samojlovitsj. Han steg hurtig i kosakkenes rangorden, og i 1682 ble han forfremmet til general jesaul.

 

Da Ivan Samojlovitsj var blitt tatt til fange av russerne i 1687, ble Masepa valgt til ny hetman over Ukrainas østbredd, etter press fra blant andre Vasilij Golitsyn.

Gradvis vokste Masepas velstand, og han var snart en av Europas største jordeiere med over 20.000 gods. Mange var gaver fra den russiske tsar Peter I.^[7] Som sterk ortodoks troende lot Masepa bygge en rekke kirker rundt om i Ukraina, i ukrainsk barokkstil. Han utvidet også Kyiv-Mohyla-akademiet slik at antallet studenter ble cirka 2000. Men mange kosakker vendte segmed tiden mot Masepa, ettersom de fant ham for autoritær. Et større antall opprør brøt ut i Zaporizja Sitsj (ukrainsk: Запорізька Січ), men ble slått ned av Masepa.

I 1702 gjorde kosakkene i Ukrainas vestbredd, under ledelsen av hetman Semen Palij, opprør mot Polen, men mislyktes. Ivan Masepa vendte seg til den russiske tsar Peter I og ba om tillatelse til å invadere vestbredden, noe han fikk, og inntok store deler av det vestlige Ukraina, ettersom Polen var svekket av den svenske invasjon under Karl XII. Av frykt for Palijs popularitet flyktet Masepa.

Etter den store nordiske krigs utbrudd stilte Peter I. av Russland krav til kosakkene at de heller måtte forbli i Polen og kjempe mot den svenske invasjonshær istedenfor å forsvare sine domener mot polakker, tyrkere og tatater, slik de var vant til. Dette forårsaket store tap hos kosakkene, og opptil 70% av de som kjempet, døde.^[7]

Da Karl XIIs polske allierte Stanisław I Leszczyński begynte å bli en trussel mot de ukrainske kosakker i 1708, ba Masepa Peter I om militær støtte. Det fikk han ikke, ettersom tsar Peter samlet alle sine tropper for å motstå en forventet svensk invasjon.

 

Da den svenske hær begynte å nærme seg Ukraina, besluttet Masepa seg for å oppsøke den, og den 28. oktober 1708 sluttet han en allianse med Karl XII. Men kun 3.000 av kosakkene forble lojale overfor Masepa; resten sluttet seg til Peter I. Russerne hevnet seg ved at Aleksander Mensjikov den 2. november 1708 brente Masepas hovedstad Baturin og drepte dens innbyggere og garnison.^[10]

Dette gjorde mange tidligere tilhengere av Masepa redde, og den 11. november 1708 ble Ivan Skoropadskij valgt til ny kosakkhetman. Masepas siste håp om lojalitet var i Zaporizja Sitsj, som mot alle odds støttet ham trass i deres tidligere konflikter. Ifølge dem var han i det minste mindre ond enn tsaren. Men også Zaporozjje Setj ble ødelagt av russiske tropper i 1709.

Mazepa fulgte med den svenske hær gjennom den harde vinteren 1708-1709. Om våren begynte man å beleire den ukrainske by Poltava, og den 28. juli fulgte slaget ved Poltava mellom russiske og svenske tropper. Slaget ble vunnet av Russland og satte stopp for Masepas drømmer om et fritt Ukraina. Han flyktet sammen med Karl XII til den tyrkiske by Bender, der han døde den 22. september.

• Jensen, Alfred (1909). Mazepa: historiska bilder från Ukraina och Karl XII:s dagar. Lund: Gleerup.
• Kentrschynskyj, Bohdan (1962). Mazepa. Stockholm: Wahlström & Widstrand.
• Massie, Robert K (1986). Peter den store: hans liv och värld / översättning: Thomas Preis. Stockholm: Bonniers. ISBN 91-34-50718-3
• Häggman, Bertil (1997). ”Den svenske befriaren av Ukraina: Ivan Mazepas, Filip Orliks och Kosta Hordijenkos hopp och förväntningar 1708-1718”. Karolinska förbundets årsbok (Stockholm : Karolinska förbundet, 1911-) 1995,: sid. [9]-24 : ill.. ISSN 0348-9833. ISSN 0348-9833 ISSN 0348-9833.
• Kostomarov, Nikolaj Ivanovitj (s.a.). Mazepa och Karl XII / öfversättning från ryskan af C. Silfverstolpe. [s.l.].
• Serhii Plokhy: Das Tor Europas. Die Geschichte der Ukraine. Hoffmann und Campe, Hamburg 2022, ISBN 978-3-455-01526-3, s. 186–192

• (en) Ivan Mazepa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons