Iquique

 

Iquique ble grunnlagt på 1500-tallet. Fra 1556 drev man frem sølv fra de store forekomstene i gruven Huantajaya i nærheten av Iquique. Huantajaya ble spanjolenes nest største sølvgruve; den største var Potosí. Etter kolonitiden var over tilhørte Iquique til å begynne med Peru.^{[trenger referanse]}

I 1835 reiste Charles Darwin til Iquique. Han beskrev stedet som en trøstesløs og forfallende landsby som måtte få sine forsyninger, selv vannet, brakt fra det fjerne.^{[trenger referanse]} Det første avsaltingsanlegget ble satt i drift i 1845.^{[trenger referanse]}

Den en gang så fattigslige fiskerlandsbyen utviklet seg etterhvert til en anselig by med en betydelig havn.^{[trenger referanse]} En grunn til dette var handelen med salpeter og guano.

Den 13. august 1868 rammet et stort jordskjelv; likeså den 9. mai 1877.

 

Under salpeterkrigen fant det sted kamper til sjøs utenfor Iquique den 21. mai 1879. Den regnes som en viktig seier i kampen om herreveldet på Stillehavet for den chilenske marine.^{[trenger referanse]} For å hindre at de peruanske forsvarere skulle kunne forsterke havnebyen sjøveien, ble havnen blokkert av to eldre chilenske krigsskip. De to peruanske panserskipene «Huáscar» og «Independencia» støtte på de chilenske blokadeskipene, hvorpå den peruanske monitor «Huáscar» rammet den alderstegne chilenske korvetten «Esmeralda» med en rambukk og senket den. Årsdagen for trefningen, som kostet den chilenske kommandant og nasjonalhelt Arturo Prat livet, feires med pomp og prakt i Chile.^{[trenger referanse]}

Den 23. november 1879 ble Iquique inntatt av chilenske styrker. Etter krigen tilfalt hele regionen Tarapacá med Iquique som hovedstad Chile ved Ancón-traktaten av 1883.

I 1880 ble det katolske apostoliske vikariat Tarapacá opprettet, som i 1929 ble elevert til bispedømmet Iquique.

I 1907 protesterte tusener av arbeidere ved byens salpeterverker mot katastrofale arbeidsbetingelser.^{[trenger referanse]} Hæren ble satt inn, og inntil tusen protesterende, hvorav også mange kvinner og barn, ble skutt.^{[trenger referanse]}

I 1975 fikk Iquique en frihandelssone (ZOFRI), som så førte til en økonomisk oppblomstring. Oppsvinget varte imidlertid ikke lenge, ettersom Peru fra 1992 også ga flere byer egne frihandelssoner.

Den 12. april 2004 ble Alto Hospicio med 50.190 innbyggere (folketellingen i 2002) utskilt fra Iquique og gjort til selvstendig kommune^[2].

Iquique ble rammet av en jordskjelv om kvelden 1. april 2014; dets episenter var til sjøs ca. 100 kilometer unna.^[3]

Klimaet i byen er tørt og hva temperaturen angår nesten tropisk.^{[trenger referanse]} Det regner imidlertid bare omtrent hvert tyvende år.^{[trenger referanse]} Årsmiddeltemperaturen er cirka 18 grader. Januar og februar er varmest med 21 og juli er kaldest med cirka 15.^{[trenger referanse]} Det er ikke stor forskjell mellom dag- og nattemperatur.^{[trenger referanse]}

Byen har en hel del severdigheter, en av dem er stranden Cavancha som er svært godt besøkt i badesesongen (oktober til april).^{[trenger referanse]} Det er regelmessige kulturelle foranstaltninger for eksempel i Teatro Municipal ved Plaza Arturo Prat.

Rundt 50 km øst for byen er Humberstone- og Santa-Laura-salpeterverkene, som er medtatt på UNESCOs kulturarvliste.

• Offisielt nettsted  
• (en) Iquique – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Iquique – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• Zona Franca de Iquique (spansk)
• Zofri (spansk)