Ischgl

Ischgl er på den østerrikske siden av et av verdens største skiområder^{[trenger referanse]}. Området strekker seg inn i Sveits. Vintersesongen begynner i slutten av november og varer til begynnelsen av mai.

På østerriksk side opparbeides og pleies til vintersesongen 238 kilometer (238 000 m) løyper, særlig utfor og slalåm, som betjenes av over 45 mekaniske heiser, blant annet taubaner, gondolbaner, slepebaner.^{[trenger referanse]} Tre taubaner gir tilgang til skiområdene fra småbyen: Pardatschgratbahn, Fimbabahn og Silvrettabahn. Bare Fimbabahn og Silvrettabahn har møtestasjoner.^[3]

Mange av heisene konvergerer ved Idalp, hvor det er en restaurant. Området overfor Idalp tilbyr vide og lette løyper og en snøpark.^{[trenger referanse]} Andre deler av Ischgl-området, mot Höllboden og Paznauner Thaya, tilbyr mange røde løp og enkelte mer krevende svarte løp. Det bratteste løpet er en svart løype med en gradient på 70%, og nås ved hjelp av stolheisen Lange Wand. Paznauner Thaya tilbyr mange røde løyper velegnet for middels gode skiløpere.^{[trenger referanse]}

I 2019 hadde Ischgl 1617 innbyggere.^[4][5] Befolkningsutviklingen har vært som følger:

Ifølge folketellingen i 2001 var 1448 av kommunens innbyggere katolikker, 14 ortodokse, 6 protestanter, 5 muslimer, 14 uten trostilhøriget og 2 «ukjent».^[6]

 

På slutten av 1800-tallet skapte turismen en ny inntektskilde, og mellom 1882 og 1889 ble det bygget flere fjellhytter (refugios).

Ischgl er i dag sterkt preget av masseturisme og et livlig natteliv. Tre store popkonserter er faste punkter hver vintersesong, ved sesongåpning, til påske og ved sesongavslutning. Disse «Top of the Mountain Concerts» arrangeres på Idalp (2300 moh.).

Om sommeren kan terrengsyklister ta gondolbanen til nesten 2.800 moh. Med et nett av veier og stier på mer enn 1.200 km hører regionen til en av de største i Alpene.^{[trenger referanse]}

Under koronaviruspandemien i 2020 var det grenseområdet Ischgl-Samnaun (i Sveits) i januar/februar et betydelig smittested.^[7] Blant annet norske, danske og islandske skiturister tok med seg koronaviruset tilbake til sine hjemland.^[8][9]

En bar, Kitzloch, ble et brennpunkt med flere hundre smittede.^[10][11] Ifølge engelsk presse var det allerede i januar en brite som var blitt smittet i Ischgl og tok med seg sykdommen til England.^[12][13]

Den 3. mars informerte en islandsk reiseleder et hotell i Ischgl at det fra hennes gruppe var påvist to koronatilfeller.^[14][15] Den 4. mars identifiserte islandske myndigheter Ischgl som høyrisikoområde etter at hjemkomne ferierende fra den regionen hadde testet positivt for SARS-CoV-2. Islands sjefsepidemiolog Thorolfur Gudnason meldte dette både til myndighetene i Wien og til Den europeiske unions Early Warning and Response System (EWRS). Den 5. mars (senere undersøkelser tilsier det var den 3. mars^[16]) meldte islendingene fra til hotellene der de infiserte hadde bodd. De meldte at de islandske turistene ikke var del av en enkelt samlet gruppe, og videre at de bodde på fem hoteller og ikke hadde hatt kontakt med hverandre. I Østerrike reagerte ingen på denne informasjonen fra Island.^[17]

Etter positive testsvar fra en barkeeper i baren Kitzloch ble baren desinfisert og personalet deretter utskiftet.^[18] Etter at det kom flere positive prøvesvar stengte myndighetene Kitzloch-Bar den 9. mars. Dagen etter stengte samtlige après-ski-lokaler i Ischgl. Men ifølge en politirapport var det noen slike lokaler som ikke adlød og holdt åpent likevel.^[19] Én av dem som holdt sin bar åpen, var samtidig leder for turistforeningen for Paznaundalen.^[20] Etter at hele skiområdet Ischgl ble stengt den 13. mars ble ved siden av Ischgl hele Paznaun, St. Anton am Arlberg og en rekke andre steder satt under karantene.^[21][22] Karantenen varte fra 13. mars til 22. april 2020.^[23]

For Østerrikes vedkommende oppgav myndigheten Agentur für Gesundheit und Ernährungssicherheit den 9. april 2020 at 625 personer, det vil si 57 % av de til dato undersøkte tilfeller i landet, lot seg spore til Ischgl.^[24][25] Også smittespredningen på Island lot seg i begynnelsen av mars tilbakeføre til Ischgl. Av de 1198 civid-19-tilfellene bekreftet i Norge en gang i samme tidsrom lot nesten 500 seg direkte eller indirekte spore tilbake til Østerrike, de fleste til Paznaundalen.^{[trenger referanse]} Av 262 smittede i Danmark lot over halvparten tilbakeføre direkte eller indirekte til Ischgl.^[26] I Tyskland sporet man tidlig i april over 130 infiserte til Ischgl.^[27] En studie fra Kieler Weltwirtschaftsinstitut^[28] viste at Ischgl var det sted som hadde hatt mest betydning for introduksjonen av sykdommen til Tyskland.^[29] Dertil kom smittede i Sverige, England og Irland, ifølge de nasjonale myndigheters smittesporing.^[26][30]

Også i land på andre kontinenter, som Kambodsja, Australia, Zimbabwe, Brasil og Hongkong, kunne man med kontaktsporing se en smittekjede der Ischgl var fellesnevner.^[31] Det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel brakte etter en bredt anlagt granskning mer enn 11.000 infeksjonstilfeller i forbindelse med Ischgl.^[32][33]

• Galtür
• Kappl
• Ramosch (Sveits)
• Samnaun (Sveits)
• Sankt Anton am Arlberg
• Sent (Sveits)
• See

• (de) Offisielt nettsted  
• (en) Ischgl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons