Isabella Bruce
Isabella Bruce (1272–1358) (også kjent som Isobel eller Isabella de Brus) var dronning i Norge, gift med kong Eirik II Magnusson. Hun var hans andre kone.
Isabella Bruce | |||
---|---|---|---|
Født | 1272 Carrick | ||
Død | 1358 Bergen | ||
Ektefelle | Eirik II Magnusson[1] | ||
Far | Robert Bruce, jarl av Carrick[2] | ||
Mor | Marjorie av Carrick, 3. grevinne av Carrick[2] | ||
Søsken | 8 oppføringer
Christina Bruce
Mary Bruce Robert I av Skottland Edward Bruce Alexander av Brus Nigel av Brus Thomas Bruce av Carrick Elizabeth Bruce | ||
Barn | Ingebjørg Eriksdatter |
Biografi
redigerIsabella var født i Skottland som datter av Robert Bruce av Annandale, og var dermed søster til kong Robert Bruce (samme navn som sin far). Hennes mor var Marjorie av Carrick, 3. grevinne av Carrick. En annen bror var Edward Bruce, en tid konge av Irland. Hun reiste til Norge sammen med sin far for å bli gift med kong Eirik i Bergen i 1292, etter at hans første kone døde. Hun var for øvrig også skotsk. Isabella var rundt 20 år gammel da hun giftet seg med Eirik. De fikk kun ett barn; Ingeborg Eriksdatter av Norge, født 1297.
Hun ble enke 24 år gammel, da kongen døde i 1299. Hun giftet seg aldri igjen, og levde som enke i 59 år. I og med at de ikke fikk noen sønn, gikk den norske tronen til Eiriks bror Håkon V Magnusson. Enkedronningen bodde i Bergen som fram til sin død i 1358. Hun ser i denne perioden ut til å ha deltatt aktivt i det politiske liv, og hadde et nært forhold til kirken i Bergen. Blant annet ga biskopen henne et hus på Holmen i 1324. Hun deltok i mange offisielle sammenhenger og oppdrag, og har åpenbart hatt innflytelse i byen. Hun dro aldri tilbake til Skottland, men sendte soldater for å kjempe for sin bror Robert Bruce i krigene mot England. Det har vært spekulert i at hun fungerte som megler i konfliktene mellom Orknøyene, Shetlandsøyene og Skottland i 1312. I 1339 benådet kongen en fange etter hennes og biskopens bønner. Hun brevvekslet med sin søster Christina Bruce i Skottland.
Datteren
redigerDet er antatt at Isabella sto bak datteren Ingebjørg Eiriksdatters forlovelse [klargjør] med jarl Jon Magnusson av Orknøyene i 1300. Det ble imidlertid ikke noe ekteskap, fordi han døde. Istedet ble Ingebjørg Eiriksdatter gift med den svenske prins og hertug Valdemar Magnusson i et dobbeltbryllup mellom en svoger og den norske kusinen prinsesse Ingebjørg Håkonsdatter, i Oslo i 1312. Ingebjørg fikk en sønn med Valdemar i 1316, men det fins ikke flere opplysninger om ham. Også Ingebjørg ble enke tidlig, da hertugen døde i fangenskap i 1318. Hun ble værende i Sverige etter dette. Fra 1340 ble hun titulert som hertuginne av Öland. Et dokument fra 1357 viser til at moren Isabella skal arve datteren i Sverige, noe som tyder på at Ingebjørg døde før henne.
Referanser
rediger- ^ The Peerage person ID p10352.htm#i103512, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Arntzen, Jon Gunnar (red., 2005): «Isabella Bruce» – i: Bergensere i tusen år, s. 54 – Aschehoug, Oslo. ISBN 978-82-573-1652-5.
- Nils Petter Thuesen (1991). Norges dronninger gjennom tusen år. Oslo: Tiden Norsk Forlag. s. 50–51. ISBN 82-10034-58-8.