Innlandsis

Innlandsis er en isbre som dekker et større landområde. En vanlig definisjon av innlandsis er isbreer som dekker et areal på mer enn 50,000 km². Det er i dag to iskapper i denne størrelsesorden på jorda – Antarktis og Grønlandsisen. I siste istid var det ytterligere to; Weichsel-isen som dekket mye av Nord-Europa, og Patagonia-isen som dekket den sørlige delen av Sør-Amerika. Grønlandsisen var da en del av den store Laurentide-iskappen, som dekket Canada og de nordligste delene av USA.

En innlandsis har stor mektighet omkring isskillet inne på breen, og sprer seg utover med tyngdekraften. Masse flyter fra isskillet mot kantene, der den smelter til overflatevann eller kalver av som isfjell i havet eller innsjøer. Innlandsisen flyter utover ved at den deformeres eller ved at den sklir på underlaget, som er smurt av smeltevann. Temperaturen i bunnen av breen er relativt høy på grunn av varme som er tilført fra jordas indre (geotermisk varme). Hastigheten på isen mot underlaget avhenger av om det finnes sedimenter som lett deformeres, av ruheten på underlaget, så vel som av tilførsel og fordeling av vann. Isstrømmene er ofte kanaler av raske strømmer inne i et isdekke som for øvrig beveger seg mye saktere.

Is som flyter ut mot kysten henger ofte fast som en del av innlandsisen og danner en isbrem. En isbrem flyter utover på grunn av sin egen tyngde, og blir tilført masse i form av snø og innstrømmende breer. En isbrem mister masse ved kalving av isfjell fra isfronten og smelting på undersiden.