Iguanidae

De fleste iguaner har velutviklede lemmer med fem tær, og en hale som kan kastes av. Kroppslengden varierer fra 5–45 cm, og hvis en regner med halen kan grønn iguan bli opptil 2 m lang. Skjellkledningen varierer, men det er aldri beinplater under skjellene. Hakelapp, ryggkam og hudlister på tærne er vanlig. Øynene er middels store med velutviklede øyelokk, og det er som regel en ytre øreåpning. Tunga er kraftig og muskuløs, og er har en liten kløft i spissen.^[1]

Iguaner er som regel dagaktive, og de fleste artene er marklevende, eller klatrende. Mange er gode svømmere som dykker godt, og det finnes også noen få gravende arter. De små artene er insektetere, mens de store artene er planteetere. Iguanene har som regel velutviklede sosiale systemer, der hannene hevder territorier. De fleste legger egg, men levendefødsel er utviklet mange ganger innenfor ulike delgrupper.

Iguanene er en av de mer artsrike krypdyrgruppene. Utbredelsesområdet er stort, men ikke sammenhengende: De finnes i Amerika fra det sørlige Canada til Argentina, på Fiji og Tonga, og på Madagaskar og Komorene. Dette er de varme strøkene på Jorda, der det ikke finnes agamer. Disse to nærstående gruppene av øgler ser ikke ut til å kunne leve i det samme området. Boa- og pytonslangene deler verden mellom seg på en lignende måte.

Det ser ut til iguanene kan spre seg til isolerte øyer ved å seile på flåter av vegetasjon. På denne måten har de antakelig kommet til Galápagos og øyene i Karibia. En har trodd at iguanene også har spredd seg slik den lange veien til Fiji og Tonga, men det hevdes nå at de har levd på disse øyene siden superkontinentet Gondwana ble brutt opp.^[2]

Forekomsten på Madagaskar er vanskelig å forstå. Det afrikanske kontinentet skilte lag med Madagaskar og India for 165 millioner år siden, og med Sør-Amerika for 100–120 millioner år siden. Madagaskar kan likevel ha hatt landfast forbindelse med Sør-Amerika via Antarktis helt fram til sein kritt for omtrent 80 millioner år siden. Det kan forklare utbredelsen til iguaner, boaslanger og skilpaddene i familien Podocnemididae.^[3]

Selv om iguaner nå ikke lever i Asia, regnes en rekke fossiler fra kritt i Mongolia til gruppen. En nærmere beskrivelse finnes i artikkelen om den overordnede gruppen Iguania. Det eldste fossilet fra Amerika er antakelig Pristiguana fra sen kritt i Brasil, selv om det er blitt hevdet at denne arten egentlig er en teju.^[4]

Også i Europa er det funnet fossile iguaner. Best kjent er Geiseltaliellus fra eocen, som blant annet er funnet i Messelgruven. Denne slekten ser ut til å stå nær Corytophanidae.^[5][6] Faunaen i Europa hadde på den tiden også andre innslag som en nå forbinder med Amerika, som kondorer, den solrikseaktige Messelornis, og kanskje den omstridte «maurslukeren» Eurotamandua.

I Latin-Amerika er det mange steder vanlig å spise iguaner. Noen av artene, særlig grønn iguan og båndiguaner blir holdt som terrariedyr. I Norge er det forbudt å holde iguaner og andre krypdyr i fangenskap.

Opprinnelsen til navnet «iguan» er arawak iuwana. Linné brukte dette som utgangspunkt for navnet på slekten Iguana. På engelsk og de romanske språkene brukes «iguana». «Leguaner» brukes på tysk, dansk og svensk. Ordet kommer via nederlandsk leguaan, fra spansk la iguana, der la er den bestemte artikkel. På norsk har gruppen blitt kalt både iguaner og leguaner, men i dag er «iguan» tilnærmet enerådende.

Iguanene tilhører gruppen Iguania sammen med agamer og kameleoner. Iguania er en godt definert naturlig gruppe, men slektskapet innenfor gruppen er mer usikkert. Agamer og kameleoner har akrodonte tenner, det vil si at tennene er festet til toppen av kjevebeinet uten at de sitter i en fordypning. Iguaner, og de fleste andre øgler, har pleurodonte tenner, altså tenner som er festet på innsiden av kjevebeinet. Dette bygningstrekket gjør at agamene og kameleonene plasseres i gruppen Acrodonta, som antas å være søstergruppen til iguanene.

Det har vært vanlig å regne alle iguaner til én familie kalt Iguanidae. Frost et al. har i 1989 og 2001 publisert arbeider der iguanene fordeles på mange familier.^[7][8] En har her valgt å følge Frost & Etheridges systematikk fra 1989 der iguanene omfatter åtte familier. Denne inndelingen brukes også i The Reptile Database, og wikipedia på andre språk.

Bakgrunnen for at Frost & Etheridge splittet Iguanidae i mange familier, var at de ikke var sikre på at Iguanidae i vid betydning var en monofyletisk gruppe. Oppsplittingen ble møtt med blandede reaksjoner, og noen fortsatte å regne iguanene til én familie. Macey et al. viste i 1997 at gruppen er monofyletisk.^[9] Dette innebærer at det er like riktig å regne alle iguaner til Iguanidae, som å fordele dem på mange familier. I litteraturen kan en fortsatt se begge alternativene brukt.

En fylogenetisk analyse av gruppen basert på mitokondrielt DNA ble publisert i 2003.^[10] Utfra denne studien ser det ut som om Polychrotidae og Tropiduridae, som de er definert hos Frost & Etheridge (1989), er polyfyletiske grupper. Forfatterne av denne studien velger å opprettholde Iguanidae som en stor familie som omfatter alle iguaner.

• A.C. Alberts m.fl., red. (2004). Iguanas: Biology and Conservation. University of California Press. ISBN 978-0520238541. 

• (en) Iguanidae – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen  
• (en) Iguanidae i Encyclopedia of Life  
• (en) Iguanidae i Global Biodiversity Information Facility  
• (en) Iguanidae hos Fossilworks  
• (en) Iguanidae hos ITIS  
• (en) Iguanidae hos NCBI  
• (en) Kategori:Iguanidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons  
• Iguanidae – detaljert informasjon på Wikispecies