IJsselmeer
IJsselmeer[a] er en kunstig innsjø på grensen mellom provinsene Noord-Holland, Friesland og Flevoland nordvest i Nederland. Den kan sees som en del av Zuiderzeewerken, et prosjekt på linje med Deltaprosjektet, som ble til i 1932 da Afsluitdijk ble ferdigstilt og delte Zuiderzee i to.
| IJsselmeer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Nederland | ||
| Areal | 1 133 km² | ||
| Dybde | 9,5 m (maks) 4,4 m (snitt) | ||
| Del av | IJsselmeergebied | ||
 IJsselmeer 52°49′00″N 5°15′00″Ø | |||
Innsjøen har en overflate på ca. 1 100 km² og er dermed Vest-Europas største. IJsselmeer er på sitt dypeste utenfor Urk, med en dybde på 5,5 m under NAP. Elven IJssel, som munner ut i innsjøen via Ketelmeer, ga den dens navn. Frem til 1976, da diket mellom Enkhuizen og Lelystad ble sluttført, var Markermeer en del av IJsselmeer.
Geografi
redigerIJsselmeer avgrenses av Afsluitdijk, Frieslands kyst fra Makkum til Lemmer, Noordoostpolders vestdike, Ketelbrug, Østlig Flevolands nordvestdike, Houtribslusene, diket mellom Lelystad og Enkhuizen og den Noord-Hollandske kysten mellom Enkhuizen og Den Oever ved Afsluitdijk. Det som var Flevomeer er ikke lenger en del av IJsselmeer på grunn av tørrlegging av land (nederlandsk: inpoldering eller droogmakerij).
Mindre innsjøer som er forbundet med IJsselmeer
redigerFra vest via syd til øst:
Vannhusholdningen
redigerVann tilsiger IJsselmeer fra elvene
- Rhinen (via armene Utrechtse Vecht (gjennom IJmeer og Markermeer, og via elven IJssel (via Ketelmeer)
- Overijsselse Vecht (via Zwarte Water, Zwarte Meer og Ketelmeer)
- Eem (via Eemmeer, Gooimeer, IJmeer og Markermeer)
- Hierdense Beek (via Veluwemeer, Drontermeer og Ketelmeer)
- Amstel (via IJ, IJmeer og Markermeer).
Via to slusekompleks, Stevinslusene ved Den Oever i Noord-Holland og Lorentzslusene ved Kornwerderzand i Friesland, slippes vann ut i Vadehavet ved lavvann.
Videre står innsjøen for en del av tilførselen av ferskvann for områdene rundt den, ved Lemmer slippes vann inn for slik å forsyne Friesland og Groningen med ferskvann. Vann herfra brukes også som drikkevann, slik som for eksempel ved Andijk.
Om sommeren holdes vannivået på 20 cm under NAP, mens det om vinteren er 20 cm lavere, 40 cm under NAP. Den høyere vannstanden om sommeren kan forklares med behovet for mer ferskvann i en tid da man trenger mye vann for å holde gjennomstrømningen i kanalene oppe og slik motvirke at polderne får et for høyt saltinnhold. For å sikre vanntilstrømning om sommeren har elven IJssel blitt gjort dypere, og tre slusekompleks (engelsk: weirs) som sørger å høyne elvens nivå har blitt bygget i Nederrijn.
Fotnoter
rediger- ^ Ang. skrivemåten, se IJ (bokstav)
Eksterne lenker
rediger- (en) IJsselmeer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons