Fram Larvik

1. Mandalskameratene ble fradømt seieren mot Sandnes Ulf 2, grunnet bruk av ikke-spilleberettiget spiller.^[6]

Larviks første fotballklubb het Mjølner og ble stiftet i 1891.^[7] Så fulgte Ull, Idun, Tjalve, Fram, Skjold, Fremad, Norden, Freidig og Verge. Freidig gikk senere inn i Fram.^[8] De første åtte årene spilte Fram bare kamper innenbys, før klubben i 1902 møtte et lag fra Sandefjord og senere Urædd i Porsgrunn. Fram hadde ikke råd til^[9] å melde seg inn i det nystiftede Norges Fotballforbund i 1903, men meldte seg inn året etter.

I norgesmesterskapet i fotball i 1912 spilte Fram seg helt til finalen.^[10] Den 13. oktober spilte Fram finale mot Mercantile, og vant kampen 2-1. En av Frams spillere i finalen, Otto Christiansen, studerte i Trondheim og hadde tidligere samme sesong spilt fotball for et Trondheimslag. Frams spillere hevdet at Christiansen før kampen hadde fått muntlig tillatelse til å spille, men Mercantile la inn protest etter kampen. Protesten ble tatt til følge, og Mercantile vant omkampen den 20. oktober med 6-0. Episoden er beskrevet i klubbens tre jubileumsbøker i litteraturlisten under, Fotballforbundets vedtak om omkamp er også gjenstand for drøfting og kritikk i Aftenposten, Socialdemokraten og Morgenbladet i oktober 1912.

Cupfinalen i 1919 ble spilt på Fram Stadion den 12. oktober. Odd slo Frigg 1-0 i denne finalen. I semifinalen hadde Fram tapt 1-0 for Odd i Skien, og fikk dermed ikke oppleve en cupfinale på hjemmebane. Klubben nådde også semifinalen i 1931.

I hovedserien i fotball 1949-50 vant Fram avdeling A med 20 poeng på 14 kamper, tre poeng foran Sarpsborg. Dermed møtte larvikslaget Fredrikstad i best av to kamper om seriemesterskapet. Den første kampen i Fredrikstad den 11. juni 1950 endte 1-1, mens Fram vant returkampen i Larvik den 18. juni 1-0. Vinnermålet ble skåret av Karl Johan Kristoffersen. Alle spillerne på laget kom fra Larvik, Ludvig Dreng med bopel i Tjølling kommune fem kilometer unna hadde lengst reisetid til Fram Stadion. I tillegg til seriemesterskapet i 1950 har Fram vunnet 2. divisjon (nivå to) to ganger, i 1949 og i 1954.

Etter nedrykket fra 1.divisjon i 1955, spilte Fram i 2. divisjon 1956-1964 (ett år i 3.div i 1963), 3. divisjon 1965-1973 (ett år i 4. div. i 1966) og i 2. divisjon 1974-1979 (ett år i 3. div. 1975). Siden nedrykket fra nivå 2 i 1979 har Fram de fleste årene spilt på nivå 3 i norsk fotball. 2021 var klubbens 13. sesong på rad på norsk tredje nivå, men etter en svært jevn sesongavslutning endte året med nedrykk. Fram var ett mål unna å holde plassen i divisjonen, og måtte dermed ta turen ned i 3.div avdeling 4. Frams opphold på nivå fire ble denne gangen av ett års varighet. Fram vant sin avdeling i 3.divisjon i 2022, og rykket opp igjen til nivå tre.

I 1999 ble Larvik Fotball stiftet, en samarbeidsklubb i larviksdistriktet som også inkluderte Fram. Larvik Turn valgte å avstå fra samarbeidet, men klubben var allikevel leverandør av spillere til denne klubben da mange blåhvite ønsket å satse. Etter å ha rykket opp til 2. divisjon, ble det i 2005-sesongen stopp både økonomisk og sportslig. Fram overtok plassen i seriesystemet, og rykket ned samme år. I 2009 var dog klubben tilbake på nivå tre, etter å ha vunnet vestfoldavdelingen foran nettopp Larvik Turn.

Terje Sørensen, Knut Ludahl, Jan Sommerfeldt, Rolf Aspaas, Flemming Eliassen, Jørn Larsen og Hans Rolf Larsen, har alle spilt over 300 seniorkamper for Frams a-lag.

Fram Stadion, også kalt Framparken, har per 2020 en tilskuerkapasitet på cirka 4000 tilskuere. En ny sittetribune med 600 seter på nordre langside ble innviet i juli 2020. Dette er den tredje sittetribunen på nordsiden av banen. Den første sto ferdig etter dugnad og innsamling blant medlemmene etter anleggsutvidelsen i 1939, og den andre sittetribunen ble bygget til NM på skøyter i 1957. På sørsiden av gressbanen ble ståtribunen fra 1954 renovert i 2019. Gressflaten måler 110 x 68,5 meter. Publikumsrekordene er fra seriefinalen i 1950, hvor 6700 tilskuere så Fram slå Fredrikstad 1-0, og 10000 tilskuere på cupfinalen i 1919 hvor Odd slo Frigg 1-0.

Larvik er en av tre byer i Norge som har mer enn ett idrettslag som har blitt norsk seriemester i fotball. Det har opp gjennom årene vært hyppige leserinnlegg i lokalavisene som har tatt til orde for å slå sammen fotballagene til Fram og Larvik Turn, men det har ikke blitt noe av. Nærmest var man nok i 1998/99, da man etablerte overbyggingsklubben Larvik Fotball. Denne klubben overtok Frams plass i seriesystemet.

Det har gjennom årene vært mange spilleroverganger mellom klubbene. Etter 1911-sesongen gikk fem spillere fra Turn til Fram, noe som resulterte i finaleseier i den første cupfinalekampen i 1912 for Fram. De samme fem spillerne gikk tilbake til Turn før 1913-sesongen. I 1934 var det Turn som dro fordel av overganger, da meldte hele 15 seniorspillere overgang fra Fram.  

Fram var det førende fotballaget i byen fra 1894-1915, deretter var det jevnt de neste 15 årene, før Fram igjen var storebror på 1930-tallet. Fram rykket først opp i øverste divisjon etter 1948/49-sesongen og tok byens første seriemesterskap, Turn overtok som byens beste klubb 1952-1976. Siden 1977 har Fram, rett nok med noen få unntaksår, vært Larviks beste fotballag.

Fram og Turn har møtt hverandre 131 ganger. Fram har vunnet 65, Turn har vunnet 40 og 26 kamper har endt uavgjort. Målforskjellen er 273-215 i Frams favør.

• Tom Rüsz Jacobsen, 26 kamper
• Sverre Hansen, 15 kamper
• Fredrik Hetty, 2 kamper
• Alf Malcolm Andersen, 1 kamp
• Leif Børresen, 1 kamp
• Oddvar Kruge, 1 kamp
• Bjarne Larsen, 1 kamp
  

Første gang det ble spilt håndball på Fram Stadion var i slutten av 1930-årene. Det var en oppvisningskamp i 11-mannshåndball på full fotballbane. Håndball tilnærmet slik vi kjenner det i dag, ble ikke satt på klubbens program før sommeren 1945. Da kretsseriene startet i 1946, var Fram med i a-klassen med både dame- og herrelag. Både dame- og herrelaget har i perioden 1969-2010 spilt hovedsakelig på nivå to og nivå tre i Norge.

I 1964 ble den første Fram-cupen avviklet. Cupen ble spilt utendørs, og avholdt årlig med omkring 100 lag. Arrangementet gikk over to dager, og det ble lagt stor vekt på rammen rundt det sportslige. Det ble blant annet gått i tog fra Herregårdssletta til Fram Stadion – med Larvik skolekorps i spissen. I 1980 deltok 226 lag fra 73 klubber, det høyeste antall deltagere turneringen hadde.

Framhallen ble offisielt åpnet 12. november 1975, med en damelandslagskamp mellom Norge og Jugoslavia. Store deler av arbeidet ble gjort på dugnad, og hallen ble en million kroner billigere enn budsjettert. Norge tapte for øvrig kampen 8-13, etter å ha ligget under 4-7 til pause. Framhallen har en grunnflate på 2000m2, én 40x20 meter spilleflate for håndball og plass til 1400 tilskuere.

En gang i historien har Fram gått helt til topps i landsserien. Det var jentelaget i 1991, og da het det Norgesserien for 16-åringer.

Roald Thoresen har to landskamper i håndball. Thoresen var også keeper på fotballaget som ble seriemester 1949/50.

Det første friidrettsstevnet fant sted i 1908^[12] med 100m, 400m, 1500m, lengde, høyde og kulestøt. Aktivitetsnivået foregikk stort sett på kretsnivå. I tillegg til to landskamper i fotball, vant Fredrik Hetty hele syv kretsmesterskap i friidrett på 1920-tallet. Fram til anleggsutvidelsen i 1937-1939 forgikk friidretten på og rundt fotballbanen. Fra 1939 fikk Fram egen 400m løpebane mellom fotballbanen og Hoffsgate.

I 1950 og 1952 vant Odd Arne Gulvik to norgesmesterskap i tikamp. Gulvik fikk også to NM-sølv i hhv femkamp og tikamp tidlig på 1950-tallet. Anne Lise Herland vant norgesmesterskap i stille lengde i 1962 og 1963. Hennes 2,79m fra 1965 var norgesrekord i 10 år og er fortsatt nummer ni på norgesstatistikken våren 2020.

Klubbrekorden til Otto Christiansen på 60m er på 6,9 sek og er satt helt tilbake i 1919^[13].

Den idretten i Larvik hvor man har kommet nærmest i å slå sammen Fram og Larvik Turn, er bandy. Det har vært organisert bandy på Fram i to perioder. Først 1931-1938, deretter en ny runde etter andre verdenskrig. I den andre perioden fra 1946-1950 spilte fem av Larvik Turns landslagsspillere i fotball bandy på Fram i ulike perioder, Gunnar Andresen, Olaf Førli, Per Ljostveit, Egil Lærum og Gunnar Thoresen.^{[14] [15]}. Vinteren 1946/47 ble det også installert lysanlegg på Fram, den første flomlyskampen var i januar 1947.

Fram har i mange år hatt skøyter som en av idrettsforeningens avdelinger. Den første skøyteisen ble lagt i 1911, mens Fram fikk egen skøytegruppe i 1920.^[16] Fram arrangerte norgesmesterskap for herrer i 1957^[17] og 1978, norgesmesterskap for kvinner i 1940, 1954 og 1964, og norgesmesterskap for både kvinner og herrer i 1994. På andre dag av norgesmesterskapet i 1957 var det 11000 tilskuere til stede, det er sannsynligvis publikumsrekord for anlegget på Fram. Knut Johannessen ble norgesmester. Fram arrangerte europamesterskap på skøyter i 1977 og 1984. Under mesterskapet i 1977 endte norske løpere på de fire første plassene, Jan Egil Storholt ble europamester.

Skøytebanen fikk flomlysanlegg sent i 1973. To år senere, i november 1975, ble kunstisanlegget åpnet. Dette var Norges andre kunstisanlegg, etter Valle Hovin.

Flere av Frams skøyteløpere har utmerket seg internasjonalt. Else Marie Christiansen tok VM-sølv i allround VM for kvinner i Drammen 1947. Bjørg Eva Jensen tok OL-gull på 3000 meter for kvinner i 1980. Hun tok også bronse i allround VM for kvinner i 1980. Tom-Erik Oxholm tok bronsemedalje på både 5000 meter og 10000 meter for herrer i OL i 1980. Øyvind Tveter tok to femteplasser på 5000 meter og 10000 meter i OL i 1980. Roger Strøm tok VM-sølv i sprint for herrer i 1997.

Den «klassiske» blant Frams klubbsanger ble lansert i 1934. Teksten,«Det er Fram som skal opp i finalen, det er Fram som skal seire til slutt...» går på melodien «The Old Spinning Wheel» («Det er rokken som spinner i stuen») av Billy Hill. Førstefremførelsen fant sted i Bøkeskogen med Larvik Salongorkester og Marie Sachnowitz som vokalist.

Det finnes også en Fram-sang som bruker melodien til «Norge i rødt, hvitt og blått» («Obligationsmarchen») av Lars-Erik Larsson: «Det er Frammane i rødt, hvitt og blått».

• Christiansen, Otto (1929). Idrettsforeningen " Fram ", Larvik 1894 - 15/1 - 1929. Larvik: Foreningen.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
• Brustad, Arne, red. (1952). Aktive fotballspillere. B. 1. Oslo: Idrettsforlaget. s. 752 sider.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
• I.F. Fram 75 år : 1894 - 15.1 - 1969. Foreningen. 1969.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
• Nyhus, Per, red. (1993). FRAM og tilbake på Torstrand. Larvik. s. 238 sider. ISBN 8299284902.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]

• Offisielt nettsted  
• (en) IF Fram Larvik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Fram Larvik – Olympedia  
• Framparken - Nordic Stadiums
• Fram Fotball
• Fram Larvik – Håndball
• Fram Larvik – Skøytegruppa Arkivert 3. april 2012 hos Wayback Machine.
• Fram Larvik Supporterklubb
• Framparken
• «Idrettsforeningen Fram». Larvik i nær fortid – Minner fra de siste 100 åra. 12. april 2009. Arkivert fra originalen 15. august 2017. Besøkt 14. august 2017.