Sachsen-Coburg-Gotha
Sachsen-Coburg-Gotha (Sachsen-Coburg und Gotha) var navnet på de to tyske hertugdømmene Sachsen-Coburg-Saalfeld og Gotha, i de nåværende delstatene Bayern og Thüringen, da de var i personalunion mellom 1826 og 1918.
| Sachsen-Coburg und Gotha Sachsen-Coburg-Gotha | |||||
| |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Nasjonalsang Heil unserm Herzog, heil | |||||
 | |||||
| Hovedstad | Coburg og Gotha | ||||
| Styreform | Monarki | ||||
| Hertug | |||||
| - 1826-1844 | Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha | ||||
| - 1844-1893 | Ernst II av Sachsen-Coburg-Gotha | ||||
| - 1893-1900 | Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha | ||||
| - 1900-1918 | Carl Eduard av Sachsen-Coburg-Gotha | ||||
| Historie | |||||
| - Grunnlagt | 1826 | ||||
| - Opphørte | 18. november 1918 | ||||
| Areal | |||||
| - 1905 | 1 977 km² | ||||
| Innbyggere | |||||
| - 1905 est. | 242 000 | ||||
| Befolkningstetthet | 122,4 /km² | ||||
| I dag en del av | Thüringen og Bayern | ||||
Begge hertugdømmene tilhørte de saksiske hertugdømmene styrt av den ernestinske linje av Wettin-dynastiet.
Det er også navnet på et fyrstehus som stammer fra hertugdømmet, og som nå regjerer Belgia og Storbritannia, og tidligere regjerte Portugal og Bulgaria.
Historie
redigerHertugdømmene Sachsen-Coburg og Gotha kom i personalunion i 1826, da den siste hertug av Sachsen-Gotha-Altenburg døde uten mannlige arvinger. Hans slektninger delte hans landområder, og svigersønnen, hertug Ernst I av Sachsen-Coburg-Saalfeld mottok Gotha, og endret sin tittel til hertug av Sachsen-Coburg og Gotha. Hertugdømmene forble imidlertid formelt separate.
Ernst I døde i 1844, og hans eldste sønn Ernst II overtok styret og regjerte til sin død i 1893. En yngre prins, Albert av Sachsen-Coburg-Gotha ble i 1840 gift med den britiske dronning Victoria. Ettersom Ernst II var barnløs, var den nærmeste arveberettigede i 1893 prinsen av Wales, den senere kong Edward VII av Storbritannia. Men Edward hadde gitt avkall på hertugdømmene til fordel for sin yngre bror, Alfred. Alfreds eneste sønn, som også het Alfred, begikk selvmord i 1899, så da Alfred døde ble han etterfulgt av sin nevø, Carl Eduard, hertugen av Albany, sønn av dronning Victorias yngste sønn.
Carl Eduard regjerte inntil 18. november 1918 da det revolusjonære arbeider- og soldatrådet i Gotha avsatte ham som hertug i forbindelse med den tyske revolusjon. De to hertugdømmene, kun bundet sammen av sin felles hersker, ble adskilt, og opphørte å eksistere i 1920, da Sachsen-Coburg ble innlemmet i Bayern, og Sachsen-Gotha ble slått sammen med en rekke andre småstater til staten Thüringen.
Hovedstedene i Sachsen-Coburg og Gotha var Coburg og Gotha. Hertugdømmene hadde tilsammen et areal på 1 977 km² og en befolkning på 242 000 (1905).
Hertugdømmene Sachsen-Coburg og Gotha var de eneste stater i verden som anerkjente Den amerikanske konføderasjons (sørstatenes) uavhengighet.
Huset Sachsen-Coburg-Gotha
redigerHertuger av Sachsen-Coburg og Gotha, 1826 - 1918
redigerOverhoder for huset Sachsen-Coburg og Gotha siden 1918
redigerBelgiernes konger av huset Sachsen-Coburg og Gotha
rediger- Leopold I (1831–1865)
- Leopold II (1865-1909)
- Albert I (1909-1934)
- Leopold III (1934-1951)
- Baudouin I (1951-1993)
- Albert II (1993-2013)
- Philippe I (2013-nåværende)
Konger av Portugal av huset Sachsen-Coburg og Gotha
redigerTsarer av Bulgaria av huset Sachsen-Coburg og Gotha
rediger- Ferdinand (1887–1918)
- Boris III (1918–1943)
- Simeon II (1943–1946) – senere statsminister i Bulgaria (2001–2005)
Konger og dronninger av Storbritannia og Irland (til 1927) og Storbritannia og Nord-Irland av huset Sachsen-Coburg og Gotha
rediger- Edward VII (1901–1910)
- George V (1910–1936)
- Edward VIII (1936)
- Georg VI (1936–1952)
- Elisabeth II (1952–2022)
- Charles III av Storbritannia (2022–)
Den britiske linjen har siden 1917 gått under navnet Windsor. Dronning Elizabeth er det siste medlemmet av dette huset på den britiske tronen, da tronarvingen tilhører hennes manns, prins Philips, slekt, nemlig huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.