Hundredagersreformen

Keiseren hadde erkjent at fremmedmaktenes overlegenhet på det økonomiske, teknologiske og militære område bare kunne bemøtes med dyptgripende reformer at Kinas konfuciansk pregede ledelsesstrukturer. De ledende støttespillere han hadde var de unge konfucianske lærde Kang Youwei (1858–1927) og dennes elev Liang Qichao (1873–1929).

Kang bestemte seg etter å ha studert de etterhvert moderne konsesjonene i Shanghai og Hongkong for å bli samfunnsreformator. Etter å ha bestått jinshigraden og ha skrevet en del mislykkede memoranda, begynte han å skrive om hvordan den japanske Meijirestaurasjonen kunne etterlignes i Kina for å oppnå en modernisering. Disse skriftene ble keiseren oppmerksom på, og slik begynte samarbeidet mellom de to.

Den 11. juni 1898 dekreterte Guangxu-keiseren en nedbygging av det byråkratiske embetsapparat, en modernisering av de kinesiske embetseksamener og av det militære, en styrkelse av petisjonsrettighetene og utbygging og forbedring av utdannelsessystemet. Den mandsjuiske delen av befolkningen skulle dessuten ikke lenger hindres i å gå inn i borgerlige yrker som for eksempel handelsvirksomhet.

De aktuelle forordninger ble ikke satt ut i livet ettersom de hopet seg opp hundre dager i mandarinenes yamenkontorer. De saboterte prosjektet fordi de så sine maktposisjoner truet.

Keiserens tante, enkekeiserinne Cixi, erkjente den store motstand som ble mobilisert mot reformplanene. Hun samlet de ranghøyeste prinser og mandariner rundt seg og den 22. september begikk de statskupp: De internerte keiseren i det nye keiserpalasset i Beijing og kunngjorde for folket at han var alvorlig syk. Så ble hun regent i hans sted. En viktig grunn til at hun lykkes i kuppet var at det ble støttet av de tre moderne Beiyanghærene i Beijingområdet, som ble kommandert av hennes venn Jung Lu. Yuan Shikai, som senere skulle rydde Jung Lu av veien, forrådte Guangxu-keiseren.

Refomdekretene ble trukket tilbake, og flere av dem som hadde ivret for dem ble henrettet. iNitiativtagerne til reformene, Kang Youwei og Liang Qichao, flyktet til Japan for å unngå denne fare; fra sitt eksil forsøkte de så å vinne Kina for et konstitusjonelt monarki. Seks andre rådgivere ble henrettet: Tan Sitong, Kang Guangren (Kang Youweis bror), Lin Xu, Yang Shenxiu, Yang Rui og Liu Guangdi. Ingen av dem hadde villet forlate landet. I Kina er senere disse seks intellektuelle (戊戌六君子) blitt æret som martyrer.

De fleste av reformene hadde ikke begynt å få grep da reformdekretene ble trukket tilbake. Det eneste tiltaket som ble stående var opprettelsen av en moderne gøyskole i Beijing, som ble forgjengeren til Pekinguniversitetet.

Etter at reformbevegelsen slo feil var Qing-dynastiet antagelig dårligere stilt til å møte de utfordringer som kort tid etter skulle melde seg. Rett etter utbrøt bokseropprøret, som myndighetene ikke klarte å håndtere, og som førte til en utenlandsk intervensjon som svekket Qing ytterligere. En del av reformene som kunne ha kommet i 1898, ble nå innført - noen under tvang, men mange med entusiastisk fri vilje. Men i utlandets øyne var respekten for Qing-hoffet varig svekket.

Også mange reformivrige kinesere som etterhvert skulle bli toneangivende, hadde svekket respekt for Qing-administratorene sentralt og lokalt. Mange av dem som hadde forestilt seg reformer, men under opprettholdelse av keiserdømmet, kom til at dynastiet ville være umulig å berge.

• Wolfram Eberhard: Geschichte Chinas. Kröner, Stuttgart 1971
• John King Fairbank: Geschichte des modernen China. 1800–1985. 2. Auflage. dtv, München 1989, ISBN 3-423-04497-7
• Jacques Gernet: Le monde chinois, Paris, 1972
• Gisela Gottschalk: Chinas große Kaiser. Pawlak, Herrsching 1985, ISBN 3-88199-229-4
• Rebecca E. Karl og Peter Gue Zarrow: Rethinking the 1898 Reform Period: Political and Cultural Change in Late Qing China. Cambridge, MA: Harvard University Press, 2002. ISBN 0-674-00854-5.
• Luke S. K. Kwong: A Mosaic of the Hundred Days: Personalities, Politics, and Ideas of 1898. Cambridge, MA: Harvard University Press, 1984. ISBN 0-674-58742-1.
• Lei Chia-sheng 雷家聖: Liwan kuanglan: Wuxu zhengbian xintan 力挽狂瀾：戊戌政變新探 [Containing the furious waves: a new view of the 1898 coup]. Taipei: Wanjuan lou 萬卷樓. 2004. ISBN 957-739-507-4.
• Jonathan D. Spence: Chinas Weg in die Moderne. Hanser, München 1995, ISBN 3-446-16284-4
• Konrad Seitz: China. Eine Weltmacht kehrt zurück. Siedler, Berlin 2000, ISBN 3-88680-6464