Hoysalariket

Hoysalariket (kannada: ಹೊಯ್ಸಳ ಸಾಮ್ರಾಜ್ಯ; IPA; hojsəɭə saːmraːdʒjə) var et viktig sørindisk kannadigarike som styrte mesteparten av den moderne indiske delstaten Karnataka fra det tiende til det fjortende århundre. Fram til 1187 lå riket riktignok under det vestlige Chalukyariket. Hoysalaherskernes hovedstad var først Belur, men ble siden flyttet til Halebidu.

Hoysalaenes herskere var opprinnelig fjellfolk fra Malenadu i Karnataka, en høytliggende i de vestlige Ghatfjellene. I det tolvte århundre, etter at de hadde brukt den voldsomme krigføringen mellom det vestlige Chalukya og Kalachuririket til sin fordel, styrte de over områder i dagens Karnataka og over enkelte tamilske områder i Kaverideltaet mellom Kongu Nadu og Cholarikets områder. Fram til 1200-tallet hadde de fått kontrollen over mesteparten av dagens Karnataka, mindre deler av Tamil Nadu og deler av det vestlige Andhra Pradesh i Deccan.

Hoysalaperioden var viktig i utviklingen av sørindisk kunst, arkitektur og religion. I dag blir riket husket først og fremst for sin tempelarkitektur. Over ett hundre templer har overlevd, og er i dag spredt rundt omkring i Karnataka, inkludert det berømte Chennakesavatempelet i Belur, Hoysaleswaratempelet i Halebidu og Chennakesavatempelet i Somanathapura. Hoysalakongene støttet også andre typer kunst, og førte slik til en rik kannada- og sanskritspråklig litteratur.