Hokuspokus

Det egentlige opphavet til uttrykket er uklart. Mest trolig er det en forvrengning av ordene i innstiftelsesordene i den eukaristiske bønn i den katolske nattverden som på latin lyder: hoc (enim) est corpus (meum), det vil si «dette er mitt legeme». Ordet filiokus kommer da fra den nikensk-konstantinopelitanske trosbekjennelse, der det var strid mellom katolske og ortodokse teologer om berettigelsen av det vestkirkelige tilføyelse av ordet filioque, om Den hellige ånd (- utgått fra Faderen, eller utgått fra Faderen og Sønnen («filioque» = «og Sønnen»). Denne diskusjonen ble kalt filioque-striden.

Ettersom uttrykket først er belagt i protestantiske land i århundret etter reformasjonen, var det sannsynligvis ment nedsettende om det katolske nattverdssyn (at nattverdselementene ved disse ord opphører å være brød (eller vin) og blir substantielt til kristi legeme (og blod).

I den katolske messen tolkes ordene slik at forvandlingen av brødet og vinen skjer når ordene uttales. I magien brukes ordene også i forbindelse med forvandling, for eksempel når en tryllestav blir til et lommetørkle. Det er vel kjent at magi slik gjenbruker kristne symboler i endret form. Dette taler for at de første som brukte ordene magisk hadde en viss forståelse av ordenes funksjon.

Uttrykket kan også være en imitasjon av et uttrykk som høres ut som lærd latin, men som er uten mening. For mange har de i hvert fall fungert slik.

Hokuspokus er også brukt som tittel på bøker, låter og annet, deriblant Gunilla Bergströms barnebok Hokus Pokus Alfons Åberg! fra 1987 og Kurt Vonneguts Hocus Pocus fra 1990.

• Trylleformel
• Abrakadabra
• Simsalabim
• Shazam

• Oppslagsordet «Hokus pokus» i Ordbog over det danske sprog 1700-1950 (ordbakgrunn og bruk på dansk)
• Oppslagsordet «Hokus pokus» i Svenska Akademiens ordbok» (ordbakgrunn og bruk på svensk)^{[død lenke]}