Hogst

Åpne hogstformer omfatter flatehogst og frøtrestillingshogst. Ved flatehogst hogges de fleste trærne på arealet. Flatestørrelsen tilpasses voksestedet og de topografiske forholdene. Det mest vanlige er å forynge med planting eller såing av frø. Ved frøtrestillingshogst settes det igjen frøtrær som skal sørge for naturlig foryngelse. Dette er mest vanlig i furuskog fordi det er mindre konkurrerende vegetasjon når frøet skal spire. Det settes igjen inntil 15 furutrær (frøtrær) per dekar for å forsyne flaten med frø.

Lukkede hogstformer omfatter skjermstillingshogst og bledningshogst. Skjermstillingshogst benyttes i granskog med liten fare for vindfellinger, på god bonitet med dypt jordsmonn og god fuktighet. For å holde konkurrerende vegetasjon nede samt å skape tilgang på frø, settes det igjen mellom 16-40 grantrær per dekar for å forsyne flaten med frø til naturlig foryngelse. Bledningshogst (selektiv hogst) skal etterligne en kontinuitetsskog som kjennetegnes ved at trærne i samme område har forskjellig alder, dimensjon og høyde (flersjiktet). Her hogges både store og små trær. Dvs. gode framtidstrær i tette grupper fristilles med tynning samtidig som de hogstmodne trærne høstes. Ungskogen etableres mellom de eldre trærne. Dette medfører at det gis rom for at ny skog kan etablere seg i åpninger etter at de hogstmodne trærne er høstet. I Norge er det små arealer som er egnet for en slik hogstform, og det er krevende å stelle en skog på denne måten uten at det fører til redusert volumproduksjon.

Helihogst er en kostbar hogstform der det benyttes helikopter til å frakte ut trærne til oppsamlingsplasser. Hogstformen er mest vanlig når trærne som hogges er svært verdifulle og tilgjengeligheten er vanskelig. I Great Bear Rainforest kunne enkelttrær ha en verdi på opp mot $40 000 per stykk og helihogst ble etter hvert vanlig. Nå har imidlertid den enorme tempererte kystregnskogen i Britisk Columbia i Canada for en stor del (85 prosent) blitt vernet for videre hogst.