[go: up one dir, main page]

Hippias (død 490 f.Kr.) var en athensk tyrann som ble fordrevet i 510 f.Kr.,[3][4] hvilket banet veien for Kleisthenes' innføring av demokrati i Athen i 508 f.Kr..

Hippias
Født6. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Athen
Død490 f.Kr.Rediger på Wikidata
Marathon
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Eponymous archon (525 f.Kr. – 524 f.Kr.) Rediger på Wikidata
FarPeisistratos[1][2]
MorHippias' and Hipparchus' mother
SøskenHipparkhos av Athen[2]
Hegesistratus of Sigeum
BarnArchedice
NasjonalitetAntikkens Athen

Han etterfulgte sin far, tyrannen Peisistratos i 527 og introduserte i 525 en ny myntenhet i Athen. Hans bror Hipparkhos som kan ha hersket sammen med ham, ble myrdet av Harmodios og Aristogeiton i 514 f.Kr. Førstenevnte ble drept, og den sistnevnte ble henrettet av Hippias. Etter dette ble Hippias en bitter og nådeløs hersker, og i 508 bestemte athenerne seg for å kalle familien alkmaionidene tilbake som hadde blitt sendt i eksil av Peisistratos. Alkmaeonidaene satte i gang byggingen av et nytt tempel ved Delfi og bestakk så orakelet til å beordre spartanerne til å hjelpe dem med å fjerne Hippias. En spartansk styrke under Ankimolios ble sendt for å hjelpe, men Hippias og hans familie, peisistratidene, allierte seg med Kineas fra Thessalia og spartanerne og alkmaeonidaene ble først beseiret. Et nytt forsøk, ledet av Kleomenes I av Sparta, lyktes i å gå inn i Athen og fanget Hippias i en felle på Akropolis. De tok også barna hans som gisler, og Hippias ble tvunget til å forlate Athen for å få dem trygt tilbake.

Spartanerne tenkte senere at et fritt, demokratisk Athen ville bli farlig for spartansk makt og forsøkte å gjeninnsette tyrannen. Hippias hadde flyktet til Persia, og perserne truet med å angripe Athen dersom de ikke aksepterte Hippias. Men athenerne foretrakk å forbli demokratisk til tross for trusselen fra Persia. Kort tid etter dette, begynte det joniske opprøret. Det ble slått ned i 494 f.Kr., men Dareios I av Persia var bestemt på å straffe Athen for deres rolle i opprøret. I 490 f.Kr. ledet Hippias som fremdeles var i persernes tjeneste, Dareios til Marathon. Ifølge Herodot, hadde Hippias en drøm om at perserne ville bli beseiret, og de ble beseiret i slaget ved Maraton selv om mange historiske tekster hevder at Hippias så jærtegn for seier for begge sider.

Referanser

rediger
  1. ^ Pisistratus[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Hippias[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Fuchs, J.W. (1999). Antikkleksikonet. Oslo: Aschehoug. s. 109. ISBN 8203178405. 
  4. ^ Grimberg, Carl (1973). Menneskenes liv og historie. Bind 3: Hellas. Oslo: Cappelen. s. 82-85. ISBN 8202027950.