Helgøy
Helgøy er en tidligere kommune i Troms fylke. Kommunen bestod av selve Helgøya, Vestre Vanna, deler av Ringvassøya og Rebbenesøya, Grøtøya, Nord-Kvaløya og småøyene utenfor, i alt en utstrekning på 659 km².
Fra gammel tid var Helgøy eget kirkesogn. I 1837 ble kommunalt selvstyre innført, og Helgøy fikk i kommunefellesskap med Karlsøy sogn eget selvstyre med egen økonomi. Helgøy vokste som handelssted under Christian Figenschou, og helgøyværingene ble snart misfornøyd med kommunefellesskapet med Karlsøy.
1. september 1886 ble Helgøy utskilt som egen kommune, og hadde da 828 innbyggere. De to kommunene hadde imidlertid fortsatt felles prest, lensmann og doktor, men alle disse var bosatt i Karlsøy. Fra 1886 til 1892 var Christian Figenschou ordfører i kommunen. I 1892 overtok kirkesanger Guttorm Raste, etterfulgt av hans sønn Edvard. I 1898 tok Christian Figenschou igjen ledelsen av Helgøy. Ved kommunevalget i 1901 overtok Arbeiderpartiet ledelsen i Helgøy.
Etter 1886 ble det forsøkt utviklet et lokalt sentrum på selve Helgøya, med kirke, prestegård og herredets eneste og blomstrende handelssted. Det vokste opp et lite tettsted på det tidligere kirkestedet. Den første faste skolen (kombinert med klokkergård) i sognet ble lagt til Helgøya. De fikk dampskipsanløp og poståpneri, og kommunale møter og ting ble holdt her. Distriktslegen og lensmannen hadde fast tjeneste her i kirkehelgene, men egen konfirmasjon kom først i 1928.
Helgøy kommune, da med 1495 innbyggere, ble slått sammen med Karlsøy kommune igjen 1. januar 1964.
Øya har et areal på 43 km². Navnet Helgøy kommer av Helløy, Helgøy eller Heiløy; «den hellige øya». Helgøya har hatt kirkested fra 1200-tallet. Kirkestedet var tidligere et aktivt handelssted og knutepunkt for fiskere i regionen. Det hadde eget posthus og fergeforbindelse fram til 1999. Nå er Helgøya fraflyttet og blir mest brukt som feriested.
Keiser Wilhelm II av Tyskland besøkte Helgøy flere ganger før 1914, og skjenket lokalbefolkningen en smaragd i gave. Smaragden befinner seg nå hos Tromsø Museum.
Den kirken som står på Helgøy i dag, ble brakt hit fra Hamn i Senja i januar 1888. Den kom til Hamn ca. 1877, før dette hadde den stått på Hemnes i Helgeland, og var opprinnelig bygd i 1741. Kirken den erstattet på Helgøy hadde stått der i 225 år. Helgøy kirke blir fremdeles brukt ved spesielle anledninger, og da settes det opp ferge for passasjertrafikk.
Kilder
rediger- Håvard Dahl Brattrein: Bygdebok for Karlsøy og Helgøy
- Dag Juvkam: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen. Statistisk sentralbyrå 1999. ISBN 82-537-4684-9