Hekatonkheirer

Hesiods dikt Theogonien^[2] forteller at de tre hekatonkheirer ble voktere av portene til Tartaros, en del av den greske underverden. Hekatonkheirerne var tre brødre ved navn Briareios, Gyges og Kottos. De var sønner av Uranos og Gaia og brødre til kyklopene og titanerne.

I Vergils Æneiden^[3], hvor helten Aineias blir likt av en av dem, Briareios, de kjempet på titanenes side enn med de olympiske gudene. Her fulgte Vergil et tapt korintisk epos framfor den mer kjente fortellingen til Hesiod.

Andre redegjørelser, som Kallimakhos, Hymne til Delos (141), har gjort Briareios til en av angriperne av Olympen, og etter at han var blitt beseiret, ble han gravlagt under fjellet og vulkanen Etna på Sicilia.

Et sammendrag av myten er som følgende:

Hekatonkheirenes størrelse og deres grusomhet skremte deres far Uranos så mye at han kastet dem ned i Tartaros, den dypeste delen av underjorden. Dette ga stor smerte til Gaia, deres mor, og hun fødte enda flere gigantiske barn som var like stygge, kyklopene (de enøyde), som også ble kastet ned i Tartaros. Bare titanene klarte å unngå å bli forvist da de ikke var like stygge å se på. Da Kronos, den yngste av titanene, tok tronen fra sin far, etter å ha kastrert og drept ham, og ble den neste herskeren av universet, håpet hans mor Gaia at Kronos ville befri sin brødre fra Tartaros. Han verget seg å gjøre det og Gaia spådde da at han ville møte en lignende skjebne som sin far. Med sin hustru Rhea fikk Kronos de første olympiske gudene, og de gjorde snart opprør mot ham

Zevs drepte fangevokteren Campe og befridde de hundrearmede fra Tartaros. Med deres hjelp, og hjelp fra sine andre brødre lyktes Zevs å velte Kronos og styrte titanene. De ble stengt inn i Tartaros. Bare noen få mannlige titaner slapp unna ettersom de hadde stilt seg på gudenes side. Zevs, den nye herskeren i universet, satte de hundrearmede til å vokte titanene i Tartaros.