Halime Sultan

Hun skal ha vært fra Abkhasia..^[1] Hun ble kurtisert av den fremtidige Mehmet III på den tiden han fortsatt var arving til tronen og guvernør i Manisa.

Hun ankom Konstantinopel og ble installert i det keiserlige osmanske harem da Mehmet III besteg tronen i 1595. Halime Sultan ble mislikt av sin svigermor Safiye Sultan, som i egenskap av sultanens mor, var hoffets førstedame. Hun spilte ikke noen stor rolle i haremet i ektemannens regjeringstid. Sønnen hennes Mustafa var psykisk syk og ble derfor aldri forventet å ta tronen, noe som gjorde at hun aldri ble ansett som en stor maktfaktor i haremet.

I 1603 døde Mehmed III og ble etterfulgt av sønnen Ahmed I, som var Halime Sultans stesønn og sønn av ektemannens andre kone, Handan Sultan. Både Halime Sultan og hennes svigermor ble deretter ført til Eski Saray, hvor overflødige kvinnelige slektninger til døde sultaner ble holdt.

I 1617 døde Ahmed I uten sønn og arving, og hennes sønn Mustafa I ble satt på tronen. Hun var derfor i stand til å returnere til Topkapipalasset, mens den døde sultanens koner, blant dem Kösem Sultan, ble ført til Eski. Sønnen hennes var voksen, men led av alvorlige psykiske problemer, og som hans mor klarte hun å ta makten over regjeringen som de facto, skjønt ikke formell, regent. Imidlertid varte sønnens første regjeringstid bare i tre måneder, og Halime klarte ikke å sikre seg en maktbase ved å inngå allianser med viktige embetsmenn. Etter tre måneder ble Mustafa I avsatt i 1618 og erstattet av sin nevø Osman II, sønn av Ahmed I.

Hun og hennes sønn ble deretter sendt tilbake til det gamle palasset og erstattet av Osman II og hans mor Mahfiruz Hadice Sultan. Halime Sultan arbeidet deretter for å få gjeninnsatt til tronen ved hjelp av intriger.

I 1622 ble Osman II avsatt etter et militæropprør støttet av Halime Sultan, og Mustafa I og Halime Sultan ble gjeninnsatt som sultan og validesultan, mens hennes svigersønn Kara Davud Pasha ble insatt som storvesir. Hun støttet deretter henrettelsen av Osman II i fengselet.

Etter Osmans død brøt det ut et opprør ledet av Abaza Mehmed Pasha, som ønsket å hevne Osmans død.

Hun ble overtalt i 1623 til å avstå sønnens trone til hans nevø Ahmed Is sønn Murad IV. Hun gikk med på forslaget på betingelse av at sønnens liv ble spart, og trakk seg deretter tilbake med sønnen til det gamle palass, hvorpå hun og sønnen ble erstattet av Murad IV og hans mor Kösem Sultan.

• Peirce, Leslie (1993). The Imperial Harem: Women and Sovereignty in the Ottoman Empire. Oxford University Press. ISBN 0-19-508677-5.