Hans Conrad Thoresen

Hans Conrad Thoresen ble født 1802 i Tønsberg der faren Herman Thoresen var bøkker. Moren het Anne Sophie Albertine født Walther.^[3][4] Presten Morten Münster møtte i Tønsberg den begavede gutten fra enkle kår og støttet ham til å bli student og prest.^[5] Han tok teologisk embetseksamen i 1825 og hadde fra før filologisk utdanning.^[5][6][7]

Thoresen var på prest på Sunnmøre i årene 1826–1843. Årene 1826-1828 var han prest i Stranda. Han fikk kallet på Stranda etter Münsters anbefaling.^[5] Fra 1828 var han prest i Herøy og prost for Søre Sunnmøre. Thoresen tok over Herøy etter sin svigerfar, Morten Wendelboe Münster.^{[5][8][9][10]} I juli 1843 ble han utnevnt til sogneprest i Korskirken^[11] og familien flyttet til Bergen i 1844.^[5][a]

 

Aage Schavland overtok Herøy etter Thoresen. Schavlands datter Anne Kristine var gift med Thoresens nevø Ludvige Daae på Solnør. Anne Kristine Schavland Daae skrev dagbok fra barndommen og så lenge hun levde, og dagbøkene er kilde til livet på prestegården og personene der.^[12]

Thoresen representerte Romsdals amt på Stortinget 1842-1844. Ifølge Aagaat Daae møtte han i 1848 på Stortinget for Romsdals amt. Han var i mange forlikskommissær for Herøy og lyktes alltid å oppnå forlik mellom partene fordi han visstnok truet partene med «pryl» om de ikke skrev under.^[13] Biskop Neumann noterte at Thoresen var en utmerket predikant og liturg som styrte folket med kraft.^[5]

På Herøy tok han seg av Ivar Aasens første utdanning fra 1833.^[14] Hos Thoresen lærte Aasen blant annet retorikk med Jacob Rosteds Forsøg til en Rethorik.^[15][16] Personen Thoresen og livet på prestegården er kjent blant annet gjennom Aasens opptegnelser. I Thoresens boksamling omfattet blant annet historieverk, leksikon, geografi, botanikk, grammatik og ordbøker. Thoresen skal ha tilbudt å føre Aasen frem til eksamen slik at han kunne begynne på universitetet, noe Aasen takket nei til. Aasen ble deretter i 1835 huslærer hos Thoresens svoger Ludvig Daae på Solnør.^[5]

Hans første kone var Marie Dorothea Sophie Münster (1803–1827), datter av presten Münster som støttet Thoresen i ungdom og tidlig karriere. Marie og barnet døde i barselseng.^[5] Jernkorset over Maries grav står fortsatt ved Stranda kirke.^[17]

 

Som enkemann leide han Birgitte Christine Daae, datter av presten Johan Christopher Haar Daae, til husholderske. I 1830 giftet Thoresen seg med Birgittes yngre søster Sara Margrethe Daae (6. april 1806 - 10. mai 1841). Birgitte flyttet deretter til broren Ludvig Daae på Solnør der hun bestyrte husholdningen.^[5][11]

Da Sara døde i 1841 fikk Thoresen hjelp av hennes ugifte søster Marie Daae til å ta seg av barna. Marie ble med til Bergen da familien flyttet dit og reiste senere til sin bror på Solnør.^[5] Thoresen og Sara fikk fem barn:^[18][11]

• Johan Herman Thoresen (1832-1914)
• Marie Sophie Thoresen (1834-1874)
• Susanna (Suzannah) Daae Thoresen (1836-1914)
• Hans Conrad Thoresen (1837-1889)
• Anne Sophie Thoresen (1839-1920)

Susanna ble gift med Henrik Ibsen.^[18] Sønnen Johan Herman Thoresen var jurist og dommer i Høyesterett fra 1884 til sin død (da Paal Berg tiltrådte var Thoresen fortsatt dommer).^[19][20][21] Aage Schavland overtok som sogneprest i Herøy da Thoresen flyttet til Bergen. Schavlands datter Anne Kristine var gift med Ludvig Daae (1829–1893), Susannas fetter og datter av av Saras bror.^[11][18]

Thoresen var gift tredje gang med forfatteren Magdalene Kragh (1819–1903). Magdalene tok i 1842 mot tilbud om å være guvernante hos Thoresen som tok i mot henne i Christiania 4. oktober 1842 da han var der i forbindelse med Stortingets møte. Magadelene reiste våren 1843 tilbake til København og fødte i juni 1843 sønnen Peter Axel som ble satt bort. Grimur Thomsen regnes som far til Peter Axel, selv om det er teoretisk mulig at Thoresen var faren. Hun kom tilbake til Herøy og giftet seg i oktober 1843 med Thoresen.^{[22][18][5][13]} Magdalene ble slik stemor til Susanna Ibsen og fire andre barn, og hun fikk fire barn med Hans Conrad. Magdalene beskrives som en myndig og forståelsesfull mor og stemor.^[23][22]

 

Barn i tredje ekteskap:

• Sara Thoresen (født 1844)
• Thomas Kragh Thoresen (1847-1876)
• Dorothea Thoresen (født 1849), gift med offiseren Conrad Falsen^[25]
• Axel Thoresen (1852-1881)

I årene 1844 til 1861 var Thoresen-huset i Kong Oscars gate et kulturelt sentrum^[18] og utradisjonell stil for en prestefamilie.^[26] I Bergen hørte personer som biskop Neumann, Lyder Sagen, Hans Holmboe og Henrik Ibsen til Thoresen-parets omgangskrets. Lorentz Dietrichson (født 1834) ble som barn kjent med den to år yngre Suzannah hjemme hos Thoresen. Magdalena Thoresen skrev anonymt for teateret i Bergen der Ibsen var regissør. Henrik Ibsen ble første gang invitert hjem til Thoresen tidlig i 1856 i forbindelse med litterær aften 7. januar arrangert at Magdalene Thoresen. Hans Conrad Thoresen døde 11. juni 1858. Henrik Ibsen og Suzannah giftet seg tre dager etter Thoresens begravelse.^[18][27][28] Da han døde var han prost i Korskirken.

Henrik Ibsen omtalte Thoresen-familien som «et hus med de mange viljer og ringe enhet».^[27] Magdalene Thoresen ble selv en fremstående forfatter^[24] og var trolig inspirasjon for Bjørnstjerne Bjørnsons «Leonarda» og for Henrik Ibsens Fruen fra havet.^[29]

• (no) Hans Conrad Thoresen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør