Hamarkaupangen

Artikkelen er en del av serien om Hamar

Hamars historie Hamarkaupangen 1849 – Ny grunnleggelse Hamar under andre verdenskrig Hundreårsjubileet Etterkrigstiden Sammenslåing med Vang Det nye årtusenet Politikk i Hamar Ordførere Representanter By- og bygdelista Idrett i Hamar Skøytebyen Hamar stadion Vikingskipet Hamarkameratene Briskeby gressbane Storhamar Dragons Nordlyshallen Hamar Idrettslag Annet Domkirkeruinene Hamar Arbeiderblad Hamar katedralskole Kultur i Hamar

Hamarkaupangen er navnet som brukes på middelalderbyen Hamar. Den lå på Domkirkeodden på Storhamar, nordvest for dagens bysentrum. Man vet ikke når byen ble oppført, men historikere mener det var i forbindelse med kristningen av landet, fra slutten av Vikingtiden. Det eldste sikre funnet stammer fra et myntfunn på Helgelandsmoen i 1892. Myntene kan dateres til rundt 1050, og på den ene siden står det Haraldr rex, mens det på den andre står Olafr á Hamarkaupangr. Det var på den tiden vanlig at myntene bar myntmesterens navn. I 1152 ble Hamarkaupangen gjort til bispesete av den pavelige utsendingen Nikolaus Breakspere, noe den var fram til 1567.

I 2024 ble et område ved domkirkeruinene undersøkt med georadar og resultatet av georadarkjøringen viste en komplett bystruktur med hus og gater.^[1]