Gustav Wilhelm von Wedel-Jarlsberg

Gustav Wilhelm von Wedel ble født i Königsberg i Preussen (nå Kaliningrad i Russland) den 24. juni 1641. Han var sønn av Anna Ahlefeldt og Georg Ernst von Wedel som var friherre i Pommern og generalmajor hos kurfyrsten av Brandenburg.

Gustav Wilhelm gikk i farens fotspor og ble yrkesmillitær. I årene 1663–1664 kjempet han mot tyrkerne i Ungarn i kurfyrsten av Brandenburg tjeneste. I 1665 gikk han i biskopen av Münsters tjeneste og ble regimentssjef i 1674. Biskopen leide ut regimentet til andre europeiske makter, så Gustav Wilhelm kjempet mot nederlenderne på franskmennenes side i årene 1665–1673. Fra 1674 til 1676 kjempet han mot Frankrike og deres svenske allierte.

I 1678 leide biskopen ut regimentet til kong Christian V av Danmark. Biskopen døde senere samme år og Wedel gikk i dansk tjeneste. Han fikk overdratt kommandoen over den danske hæren og ble utnevnt til feltmarskalk. I 1679 ble han slått til ridder av Elefantordenen under devisen Recte faciendo neminem timeas (Latin: 'Gjør rett og frykt ingen'). Det ble slektens valgspråk. I 1681 ble han gjort til stedfortredende, kommanderende general i Norge.

For å gjøre opp en gjeld til Wedel på 40 800 riksdaler, solgte Ulrik Fredrik Gyldenløve ham Jarlsberg gods og det tidligere grevskapet Griffenfeldt som omfattet midtre og nordlige Vestfold. Grevskapet tilhørte tidligere rikskansler Peder Griffenfeldt, men han falt i unåde og var blitt avsatt kun få år tidligere. Gustav Wilhelm døpte grevskapet om til Jarlsberg grevskap.

Gustav Wilhelm var kommanderende general i Norge fra 1699 til sin død. Han fortsatte Gyldenløves arbeid på festningsverkene i landet, men ble senere kritisert for å ha kastet bort rikets ressurser på unødvendige festningsverk.

Wedel bodde i Oldenburg i Tyskland i store deler av sin levetid. Han forlot Norge i 1691 og ble året etter guvernør i grevskapene Oldenburg og Delmenhorst, og oppholdt seg igjen i Norge i årene 1699–1700. Han sendte et brev til kong Fredrik IV der han kritiserte forholdene i den norske hæren. I 1704 var han i Norge for siste gang i forbindelse med et besøk fra kong Fredrik.

Wedel beholdt kommandoen over den norske hæren etter at han forlot landet, og det viste seg å bli skjebnesvangert da hæren var dårlig organisert og kommandostrukturen fikk seg en alvorlig knekk i Wedels fravær. I 1710 ble Valdemar Gyldenløve gjort til stattholder og hærsjef i Norge, og fra da av var Wedel bare kommanderende general i navnet.

Gustav Wilhelm von Wedel døde 21. desember 1717. Sønnen Georg Ernst døde allerede i januar samme år, så sønnesønnen Frederik Anton arvet Jarlsberg grevskap, gods i Ostfriesland og Oldenburg, friherreskapet i Evenburg og 100 000 riksdaler.

Gustav Wilhelm von Wedel-Jarlsberg giftet seg med Maria von Ehrentreiter den 12. juni 1665. Hun var datteren til Erhard von Ehrentreiter, friherre av Evenburg, og Eva von Ungenad, friherrinne av Ungenad. De fikk to barn:

• Georg Ernst von Wedel-Jarlsberg – (1666–1717) Diplomat i dansk tjeneste. Døde før faren og arvet derfor aldri grevskapet.
• Erhard Friedrich von Wedel-Jarlsberg – (1668–1740) Stamfar for slekten Wedel-Friis.

• (de) Bernhard von Poten: «Wedel, Gustav Wilhelm Freiherr von». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 41, Duncker & Humblot, Leipzig 1896, s. 406–408.
• Wedel (Jarlsberg), Gustav Vilhelm, Greve til Jarlsberg i Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon (1. utgave, 1904)