Grensekonflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan (2021–)

Krigen i 2020 varte i seks uker og endte med en våpenhvileavtale som ga Aserbajdsjan tilbake store deler av Nagorno-Karabakh og de omkringliggende områdene. Avtalen ble meklet fram av Russland, som også sendte fredsbevarende styrker til regionen. Lachinkorridiren, en del av distriktet Laçın, ble brukt som en korridor mellom Nagorno-Karabakh og Armenia. Den ble bevoktet av russiske fredsbevarende styrker.^[7]

Konflikten eskalerte i juli 2021 ved Armenias grense til Nakhitsjevan.^[8] I november 2021 fortsatte konflikten rundt Gegharkunik og Kəlbəcər, med omkomne på begge sider. EU kalte Aserbajdsjans aggresjon i november for den største overtredelsen til da av våpenhvilen som ble avtalt mellom landene i 2020.^[9]

 

I september 2022 eskalerte konflikten nok en gang. Den blusset opp igjen kort tid etter den ukrainske motoffensiven i Kharkiv etter Russlands invasjon av Ukraina tidligere på året, hvilket gjorde fikk Russlands posisjon som fredsbevarer i regionen og alliert til Armenia til å virke svak, hvilket ga Aserbajdsjan muligheten til å eskalere videre.^[10] Det at EU økte sin import av gass fra Aserbajdsjan for å gjøre opp for mindre import fra Russland gjorde det vanskelig for EU å rettferdig megle mellom partene.^[10][11]

I 2023 blusset konflikten opp igjen, etter at Aserbajdsjan lanserte en stor militæroffensiv i Nagorno-Karabach 19. september 2023.^[12] Målet for offensiven var å ta tilbake resten av regionen, inkludert hovedstaden Stepanakert, som fortsatt var under kontroll av armenere. Offensiven ble støttet av Tyrkia og Pakistan, som har nære bånd til Aserbajdsjan.

Offensiven møtte sterk motstand fra de armenske styrkene i Nagorno-Karabakh, som fikk støtte fra Iran, som har en stor armensk minoritet. Offensiven førte også til internasjonal fordømmelse og bekymring, spesielt fra Frankrike og USA, som har anerkjent folkemordet på armenerne i 1915 og har store armenske diasporaer.

Konflikten har hatt store humanitære konsekvenser for sivilbefolkningen i Nagorno-Karabach, som har blitt utsatt for bombing, skyting og artilleriangrep. Mange etniske armenere har flyktet fra regionen til Armenia, mens noen har blitt igjen i håp om å forsvare sitt historiske hjemland Konflikten har også truet stabiliteten og sikkerheten i Sør-Kaukasus, som er en strategisk viktig region med olje- og gassrørledninger og rivalisering mellom stormaktene.^[13]

• (en) 2021–2022 Armenia–Azerbaijan border crisis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons