Grophus

Grophus er en type hus der golvet er gravd ned under bakkenivå. Slike hus ble brukt i Skandinavia, Island og Vinland, men også andre steder i Europa.

De var i bruk i eldre jernalder, folkevandringstid, vikingtiden og middelalder.^{[1] [2] [3] [4]}

I gropene er det ofte avsetninger av kulturlag, som restene etter en golvflate. Det kan også være stolpehull, etter den bærende konstruksjonen, samt et ildsted. Rundt kulturlagets avgrensning kan det være en jordvoll. Det vil ofte være spor etter tråkk der husets inngang var.^[5]

Grophus kan være sylinderformede og de kan være rektangulære.^[6] Grophusene er typisk gravd 0,5m ned i bakken, slik at golvet er under bakkenivå. Dette gjør dem kjølige om sommeren og varme om vinteren.^[7] Selve husene er bygget med varierende typer bærende konstruksjoner, noen mer solide enn andre. Det har også vært foreslått at det har vært telt.^[8]

Grophusene tolkes ofte som verksteder. Flere av de vestnorske grophusene har funn av en stor mengde vevtyngder og spinnehjul, som vitner om at de har vært vevstuer.^[9] Det er også funnet en steinovn, der kjøtt og fisk kunne røykes, og henges til tørk i taket. De kan også ha vært brukt som smier.^[10]

Ved funn av en slik grop er det ofte to muligheter: enten er det en avfallsgrop eller et grophus. For å være rimelig sikre på at det er et grophus, bør en også finne rester av tregolvet.^{[11] [12]} Ved funn av trekull kan det også vise til en kullgrop, for produksjon av kull.^[13]