Gnuer

Gnuer (Connochaetes) er en slekt med klovdyr som består av to arter, som begge er endemiske for Afrika; hvithalegnu (C. gnou) og stripegnu (C. taurinus). Slekten tilhører oksefamilien og sorteres i tribuset kuantiloper (Alcelaphini) i underfamilien Antilopinae (antiloper og slektninger). Begge artene er ifølge IUCNs rødliste livskraftige.

Gnuer
Stripegnu
Nomenklatur
Connochaetes Lichtenstein, 1812
Populærnavn
gnuer
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Pattedyr
Orden		Klovdyr
Familie		Oksefamilien
Tribus		Kuantiloper
Økologi
Antall arter:		2
Habitat:		terrestrisk, savanne
Utbredelse:		Afrika
Inndelt i
hvithalegnu stripegnu

De kan bli opptil halvannen meter lange, og veier opp mot 300 kg. Gnuen lever på savannene i Syd- og Øst-Afrika. Dyret er et flokkdyr, og kan samle seg i flokker på opptil en 10 000 dyr. Den er planteeter, spiser helst gress fra savannen, og bør drikke vann hver dag. For å få nok gress er flokken konstant på vandring.

De blir jaktet på av rovdyr, først og fremst løver, men også flekkhyener og afrikanske villhunder. Imidlertid har gnuen utmerket lukt og hørsel, og er derfor i stand til å oppdage rovdyrene raskt.

Ute på savannen samler gnuer og sebraer seg i flokker som inneholder begge artene.^[1] Ved å danne store grupper på denne måten, reduseres hvert individuelle dyrs risiko for å bli tatt av rovdyr.^[1] Rovdyr kan dessuten lettere bli lagt merke til i åpent landskap.^[1]

Gnuene er kjent for sine årlige vandringer til nye beitemarker, men ikke alle vandrer. Den store vandringen finner sted hvert år når store flokker med til sammen nesten 2 millioner dyr, flest gnu men også sebra og gaseller, vandrer fra Seregeti nasjonalpark i Tanzania til Masai Mara nasjonalpark i Kenya og tilbake igjen. Serengeti og Masai Mara er en del av samme økosystem, dyrene kjenner ingen landegrenser og vandrer til de stedene de vet de finner mat og vann.

Både kua (hunnen) og oksen (hannen) har horn, men kua sine er mindre enn oksens. Hornlengden er 40 til 74 cm.

Kua går drektig i åtte til ni måneder og føder en kalv pr. kull. Kalven kan stå etter bare 15 minutter og behersker hopping og løping fult ut etter en time. Den blir kjønnsmoden etter to til tre år og kan ha en levetid på tjue år, men de fleste blir tatt av rovdyr før det, mange allerede første året.

Stripegnuen er mest utbredt, den har 5 underarter, og har en skulderhøyde på 128–140 cm, vekten er for kua 160 og for oksen 230 kg.

Hvithalegnuen er litt mindre og lever i et mindre området i Sør-afrika, Eswatini og Lesotho. Den har en skulderhøyde på 115–121 cm, vekten er for kua 120 og for oksen 150 kg.