Gothrock

Goth var dypt inspirert i hovedsak både av punk og post-punk (og til dels New Wave, men hentet også inspirasjon fra deler av glamrock. Især var David Bowie, The Velvet Underground og Joy Division på sett og vis ytterpunktene som skapte goth. Glamrocken var i hovedsak utseendemessig avgjørende, om enn flere glamlåter ble covret. Bauhaus, sett på som skaperne og et av de større bandene innen sjangren, covret både Bowie og T. Rex.^[1]

Goth utviklet seg fra punk og post-punk, men musikken er markant forskjellig både i besetning og i uttrykksform. Der punk var som oftest enkel, rå og politisk, var goth dyster på grensen til deprimerende, introspektiv med bruk av dominerende bassgang og ikke sjelden keyboard. Keyboardene ble som oftest brukt til å utnytte post-punkens kalde melodilinjer for å videre legge trykk på det dystre.^[2] I tillegg var det ikke sjelden av gothbandene brukte trommemaskin, som oftest programmert slik at de ikke hadde med «backbeat» altså slagene mellom slagene, som var et kjennetegn ellers i rock. Trommingen omtales ofte som tribal, altså primitivt stammeaktig. Musikken utviklet seg imidlertid fra den enkle musikken til den mer varierte, til dels pompøse.

Tematisk har goth ligget nært knyttet gotisk litteratur, enten direkte med flørt med vampyrer og andre overnaturlige vesener, eller indirekte, med vekt på depresjon og dysterhet. Ikke sjelden har gothband også beveget seg inn på temaer fra Bibelen. Som en naturlig følge av dette, var skrekkfilmer også populære temaer. Samtidig var også moderne gotisk litteratur, som bøkene til Anne Rice. Dikt, især Edgar Allen Poe, Charles Baudelaire og Arthur Rimbaud er også gjengangere.

Klesstilen innen subkulturen goth var som oftest inspirert av punkmoten, men tonet ned, og med mørke farger. Som et tillegg kom imidlertid klær fra den gotiske litterære perioden, som oftest med rysjeskjorte, flosshatt og lang frakk for menn, og korsett og/eller mørke kjoler for kvinner. det er ikke uvanlig at disse to blandes. Ellers er klesstil også i stor grad påvirket av forgrunnsfigurer i bransjen, som Andrew Eldritch, vokalisten i Sisters of Mercy, og Robert Smith, vokalisten i The Cure. I tillegg er også goth inspirert av band som Alice Cooper og The Damned.

Betegnelsen gotisk, i tillegg til sammenheng med goterne, og gotisk arkitektur, har i lengre tid i engelsk språk vært forbundet med det barbariske og rå.^[3] Sammen med den gotiske litteraturen ble betegnelsen som oftest knyttet til det overnaturlige, dystre og skumle. Som adjektiv var ordet velbrukt da Nico fikk betegnelsen gotisk i 1971. I tillegg fikk band som Joy Division og Souixie and the Banshees merkelappen gotisk, sannsynligvis ment med negative fortegn, sent på 70-tallet av pressekorpset.

I stor grad var det da Bauhaus ga ut sangen Bela Lugosi's dead, en nær parodisk goth-låt i seg selv, som begrepet goth ble mer enn en slengbemerkelse. Siouxsie and the Banshees fulgte opp med Juju, et svært gotisk album med hensyn på musikalitet og tematikk. Begrepet gotisk var ennå ikke etablert, så det noe misvisende begrepet positive punk ble brukt om stilen, og også death rock. Goth fikk et samlingssted ved utestedet Batcave, som opprinnelig var et samlingssted for de som ikke høret til noen andre steder.^[4] Mange av de store bandene innen goth begynte eller var hyppig innom der. Stilen var i begynnelsen relativt nær punk rock, som man kan høre av Theatre of Hate og Southern Death Cult, om enn tekstene var markant annerledes. Imidlertid var ikke begrepet, og dermed definisjonen av, goth klart, og mye av musikken ble til som eksperimenter og låning av hverandre. For eksempel er Alien Sex Fiend et band som skiller seg markant ut musikalsk blant de tidlige goth-bandene.

Etter at Bauhaus hadde dominert og deretter trukket seg tilbake, var det Sisters of Mercy og Fields of the Nephilim som tok over dominansen. De to bandene utviklet seg begge vekk fra den minimalistiske over til den mer kraftfulle musikken, inspirert av mange samtidige og tidligere band. For Sisters of Mercy betød dette en dyp, som oftest saktesyngende vokal, som oftest med god diksjon. For Fields of the Nephilim ble det en mer glefsende vokal som flørtet på sett og vis med heavy metal. De to satte også moten for goth rock. Sisters of Mercy brukte trommemaskin (kalt Dr. Avalanche), og vokalisten Andrew Eldritchs høye sorte hår ble et varemerke som mange gothband og -tilhengere også tok opp etter dem. Fields of the Nephilims spaghetti-western-klesstil slo bare delvis an, men deres idé om å gå utenfor den konvensjonelle klesstilen ble derimot populær.

I tillegg til disse dukket The Mission opp etter at Sisters of Mercy ble delt i to, Eldritch og resten. Dette bandet hadde også en stor følgeskare. Det var også en del mindre store band og en del band på kanten av gothmiljøet, som The Cure, Killing Joke og Souixie and the Banshees, som gjorde at Goth rock forble stort. En noe bisarr utvikling skjedde også i forhold til begrepet; de fleste bandene som hadde en relativt stor fanskare som selv definerte seg som gothere og musikken som goth, tok selv avstand fra begrepet. Sisters of Mercy har for eksempel i lang tid uttalt at de ikke er et goth-band, noe snart bare de selv tror på.

Musikken utviklet seg i retning etnisk-hedensk (Inkubus Sukkubus, Faith and the Muse), klassisk-melodiøs (Crüxshadows), techno-goth (Apotygma Berzerk, dette ble etter hvert kalt Electronic Body Music) og Goth Metal (Lacrimosa).

På tross av at goth rock ofte er veldig enkelt musikalsk, især tidlig goth rock, har flere mer eksperimentelle band blitt populære i goth-miljøet. Særlig er både Dead Can Dance og Cocteau Twins nært beslektet med gothmiljøet, enda ingen av de to bandene har engang et nært musikalsk slektskap med sjangeren.