Golanhøydene

Før den israelske okkupasjonen fant sted var det bosatt 147 600 mennesker av ulik etnisk bakgrunn på Golanhøydene. De fleste flyktet etter okkupasjonen. I 2005 hadde Golanhøydene en befolkning på cirka 38 900 innbyggere, deriblant cirka 19 300 drusere, 16 500 jødiske bosettere samt 2 100 syriske muslimer.

I det tredje årtusen f.Kr. ble området befolket av amoritter. I det andre årtusen f.Kr. overtok arameere Golanhøydene. Ved inngangen til første årtusen ble området en del av det bibelske kongedømmet Geshur, senere Aram-Damaskus.^[3] Det dannet et grenseområde mellom sistnevnte og Israelriket, men da Israel ble erobret av assyrerne i 722 f.Kr. ble Golan en del av Assyria. Senere ble området styrt av blant annet babylonere, persere, makedonere og romere. På 200-tallet ble det del av |Ghassanideriket alliert med Bysants.

Det muslimske Rashidun-kalifatet erobret denne delen av Syria ved Slaget ved Jarmuk i 636, før ulike kalifater og sultanater holdt området. På 1100-tallet gjorde korsfarere innfall fra vest og holdt til tider byen Banias ved elva ved samme navn. På 1500-tallet ble Golanhøydene del av Det osmanske riket, Syria Vilajet.

Over platået går en eldgammel ferdselsvei mellom Egypt og Mesopotamia, mellom kysten og Damaskus, senere kjent som Via Maris.

Golanhøydene var en del av Det osmanske riket frem til dette gikk i oppløsning i forbindelse med første verdenskrig. Området ble da en del av det britiske mandatområdet. Området ble imidlertid overført til Frankrike i 1923, og ble dermed en del av Syria da Syria fikk sin uavhengighet i forbindelse med slutten av andre verdenskrig.

Etter at staten Israel ble opprettet, ble Golanhøydene til stadighet benyttet av Syria til beskytning av sivile, israelske mål. Fra 1949 til 1967 ble 140 israelere drept i slike aksjoner. Den israelske forsvarsministeren under krigen i 1967, Moshe Dayan, har uttalt at syriske angrep ofte var et resultat av israelske provokasjoner i den demilitariserte sonen. Golanhøydene var åsted for Krigen om vannet som utspilte seg fra 1964 til 1967, etter at Israel hadde avledet vann fra Jordanelva, og Syria, Libanon og Jordan svarte med et forsøk på å overføre vann fra Banias i Syria og Hasbani i Libanon til Jarmuk i Jordan.^[4]

Etter at seksdagerskrigen mellom Israel og Egypt brøt ut i 1967, startet Syria et omfattende bombardement av byene i Nord-Israel fra Golanhøydene. Det endte med at Israel gikk til motangrep og tok kontrollen over Golanhøydene med store militære tap.

Under Jom kippur-krigen i 1973 fikk den syriske hæren igjen kontrollen over Golanhøydene, men Israel gjenerobret området like etterpå. Israel og Syria inngikk våpenhvileavtale i 1974, som gav Israel kontroll over store deler av Golanhøydene, mens Syria fikk beholde en mindre, demilitarisert sone.

I 1974 satte FN inn fredsbevarende styrker på Golanhøydene for å sikre at våpenhvileavtalen mellom Israel og Syria ble opprettholdt.

 

Golanhøydene ble styrt av Israels forsvar frem til 1981, da Knesset vedtok «Golan-loven». Denne loven gjorde at israelsk lov også gjaldt på Golanhøydene, men loven innlemmet ikke området i Israel. Ikke-jøder i området fikk for eksempel ikke israelsk statsborgerskap, noe de måtte ha fått for at det skulle ha vært en formell anneksjon.

Verken Syria eller FN har godtatt Golan-loven.

Mange av de som hadde bodd i området flyktet i forbindelse med seksdagerskrigen. Israelerne satte i gang utbygginger av boliger slik at området ble bebodd igjen, men denne gang av jøder fra Israel.

Israel nekter flyktningene fra 1967 retten til å vende tilbake til Golanhøydene. Dette er på linje med Israels helhetlige politikk når det gjelder «retten til å vende tilbake», flyktninger og deres etterkommere fra de andre krigene, og områdene i Israel har heller ikke noen slik rett.

Fra 1967 har om lag 18 000 israelske bosettere slått seg ned i området. Om lag 20 000 drusere, som er bosatt i området, er tilbudt israelsk statsborgerskap, men de fleste har avslått.

Israelsk tilbaketrekning fra Golanhøydene har vært en forutsetning fra Syria for en fremtidig fredsavtale med Israel. Israel og Syria forhandlet seneste gang om Golanhøydene i 2000. De USA-styrte forhandlingene endte med brudd.

Mange i Israel mener at Israel har en historisk rett til området siden det var en del av nordriket i Israel i gammeltestamentlig tid, det har bodd jøder der i 3 000 år. Ortodokse jøder mener at dette var en del av landet som ble gitt til Israels folk, og at det dermed ikke kan oppgis.

Den israelske hæren mener at Golanhøydene er viktig for Israels sikkerhet. Høydedraget kan lett forsvares, og vanskeliggjør syriske angrep mot Israel. Samtidig kan man lett kontrollere Jordandalen herifra, noe som er en strategisk fordel i forhold til kongeriket Jordan.

Noen mener også at siden området egentlig var en del av det britiske mandatområdet, bør det tilhøre Israel. De mener at Storbritannia ikke hadde noen rett til å gi avkall på det, da jødene var blitt lovet kontrollen over Palestina.

Syrerne anser området som en del av den syriske provinsen Al Qunaytirah (القنيطرة), og anser det som en uatskillelig del av Republikken Syria. De mener at Israels okkupasjon er ulovlig ifølge internasjonale lover.

Det er et ufravikelig krav fra Syrias side at Golanhøydene skal tilbakeføres før det kan bli snakk om noen fredsavtale med Israel.

Syria mener at de har like stor historisk rett på området som Israel har, og at det ikke har bodd jøder der på to tusen år. De beskylder den israelske regjeringen for å jukse med arkeologiske bevis for å underbygge jødisk tilhørighet til området.

• Offisielt nettsted  
• (en) Golan Heights – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Golan Heights – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no