Giftkjeks

Giftkjeks (Conium maculatum), også kalt skarntyde, hører til skjermplantefamilien (Apiaceae). Giftkjeks kan bli 120 -180 cm høy og blomstrer med hvite blomster i juni og juli. Stammen er glatt med en blåaktig glød og røde flekker nederst (derav navnet maculatum = flekket). Planten er lett å kjenne igjen da ingen andre planter fra denne familien har disse røde flekkene.

Giftkjeks
Nomenklatur
Conium maculatum L.
Populærnavn
Giftkjeks[1] Skarntyde
Klassifikasjon
Rike		planter
Divisjon		dekkfrøete planter
Klasse		tofrøbladete planter
Orden		skjermplanteordenen
Familie		skjermplantefamilien
Slekt		giftkjeksslekta
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
LO — Lav risiko 2023
Økologi
Habitat:		terrestrisk

Bladene er 3- eller 4-dobbelt fjærkuttdelte. Anlegget er toårig og danner det første året en rosett av blader. Året etter vokser det blomsterbærende skudd frem. Planten finnes flere steder rundt om i Norge. Den liker fuktig og næringsrik jord som regelmessig forstyrres: ved boliger, i grøfter, på strandvoller og lignende.^[3]

I skjermplantefamilien har alle vekstene hvite blomster som sitter tett og danner en skjerm/paraply/parasoll, derav navnet. Skal man benytte disse til mat og medisin, må man være helt sikker på at man ikke plukker de giftige. Giftkjeks er enkel å velge bort, på grunn av de røde flekkene og at planten dufter tilnærmet kattepiss og derfor virker lite fristende.

Skjermplantefamilien har både spiselige planter og planter som er meget giftige. De giftige er: hundepersille (Aethusa cynapium), selsnepe (Circuta viriosa), bjørnekjeks og giftkjeks. Selsnepe er blant de farligste giftplantene i Norge, både fordi den er ekstremt giftig og fordi den søte lukten og smaken kan virke fristende. Den kan forveksles med kvann eller sløke. Selsnepe kjennes enklest igjen på rotstokken^[4].

De plantene som ikke er giftige og som kan brukes som mat og medisin er blant annet: sanikkel (Sanicula europaea), hundekjeks (Anthriscus sylvestris), spansk kjørvel (Myrrhis odorata), gjeldkarve (Pimpinella saxifraga), skvallerkål (Aegopodium podagraria), karve (Carrum carvi), strandkjeks (Ligusticum scoticum), kvann (Angelica archangelica), mesterrot (Peucedanum ostruthium) og sløke (Angelica sylvestris).

Carl von Linné gav planten slektsnavnet Conium, etter det greske ordet «koneion» – giftdrikken av skarntydesaft som de gamle atenerne brukte til å utføre dødsdommer. Filosofen Sokrates ble for eksempel (ifølge Platon) dømt til å begå selvmord med skarntydesaft. Dens dødelige egenskaper skyldes i hovedsak de to alkaloidene koniin og gamma konicein.