Gatebelysning

 

 

Tidligere var det vekterne som tok seg av tranlyktene som utgjorde gatebelysningen.^[1] Senere ble det innført gassbelysning. I starten måtte lyktetenneren hver kveld gå rundt i byens gater, og tenne hver eneste gatelykt med en stang. Senere ble det utviklet en metode der lyktene ble tent automatisk.

I februar 1879 fikk Mosley Street i Newcastle-upon-Tyne i England verdens første elektriske gatebelysning. Wabash, Indiana i USA regnes som verdens andre elektrisk opplyste by, noe som skjedde den 2. februar 1880. Kimberley i det sentrale Sør-Afrika ble 1. september 1882 den første byen i Afrika som fikk elektrisk belysning, mens Timişoara den 12. november 1884 ble først på det eurpeiske fastlandet med elektrisk belysning, 731 lamper ble brukt.

I 1877 ble det for første gang i Norge tent et elektrisk lys i Norge ved Lisleby Brug i Fredrikstad. Elektrisiteten ble produsert ved hjelp av en dampdrevet generator.

I 1891 ble Hammerfest den første byen i Norge som fikk elektrisk gatebelysning. I 1929 var Oslo den første europeiske hovedstaden som fikk elektriske gatelys.^[2]

Det finnes problemer med gatebelysning, for eksempel blir en førers syn påvirket når kjøretøyet kjører mellom et ubelyst og et opplyst område. Kjøretøyer kan også kollidere med lyktestolpene. Stjernehimmelen blir også vanskelig å gjøre seg kjent med grunnet lysforurensingen.

Et annet problem er korrosjon i stolpene forårsaket av hunder som markerer på stolpene.^[3][4]

 

 

Gatelys er belysning som er utformet og plassert for å gi god allmenbelysning i en gate eller vei i byer, tettsteder og landdistrikter. Det kan bestå av en serie med stolper med hver sin lyskilde, en søyle med flere prosjektører tilsvarende det en finner som stadionbelysning, eller hengende i en vaier over et gatekryss. Lysene tennes vanligvis ved sviktende dagslys og slukkes når lyset kommer tilbake om morgenen. Gatebelysning regnes for en del av det offentliges oppgaver i store deler av verden.

 

De tidligste effektive gatelysene var gasslamper (oljelamper var ikke særlig lyssterke). Disse var kun i drift i byer som holdt seg med gassverk for produksjon av lysgass ved å brenne steinkull til koks. De var koplet til gassledningsnettet ved rør, og var heller sjeldne.

Den første byen i Norge som fikk elektrisk gatelys, var Hammerfest i 1891, med Flekkefjord som nr. 2. Etter hvert ble gatelys mer vanlige, og lyspærene mer lyssterke målt i Watt. Utforming av lysarmatur ble standardisert og levert fra fabrikk. Mange steder ville en ha noe spesielt, og engasjerte både arkitekter og andre til utformingen. Dette har fortsatt til i dag, slik at det er vanlig at representative gater har særdesignet belysning tilpasset gatens utseende.

Armaturen var i porselen og metall (pæresokkel) med skall enten av glass eller rustfritt metall, eller litt av begge deler. Utformingen måtte sørge for at vann ikke fikk trenge inn til de strømførende delene og lage kortslutning. Samtidig måtte den tåle høy varme fra lyspærer på flere hundre watt.

Ungdom med sprettert eller stein viste seg snart å bli et problem, noe som førte til at glass ble erstattet med hvitlakkert metall der det var mulig. I dag er lyskilden dyrere, men ofte beskyttet ved å være høyere plassert og/ eller dekket av varme og slagfast plast.

Den største utviklingen i gatebelysning finner en i lyskilden. De første lyspærene var egentlig tilbakeskritt i forhold til de beste gasslampene. Nyere pæretyper som forskjellige lysstoffrør, halogen- og natriumdamplamper gir større lysutbytte per watt. De optiske egenskapene til reflektorene er også forbedret etter behov.

Gatelysene ble fra gammelt av tent og slukket manuelt fra en bryter montert på nærmeste husvegg eller direkte på stolpen. Kommunene hadde vanligvis noen av sine ansatte som hadde dette oppdraget. Lysene ble etter hvert koplet i sløyfer, slik at antall brytere minsket. Senere kom fotocellene som gjerne koplet til og fra for en bydel. Dersom cellen var slik plassert, var det ikke uvanlig at ungdom moret seg med å tenne gatelys midt på dagen ved å dekke til cellen. I den grad lyset lot seg skru av og på, kunne en også oppleve at de unge tok seg til rette i ny og ne.

• https://nve.no/om-nve/vassdrags-og-energihistorie/nves-historie/1877-det-elektriske-lys-ble-tent-for-forste-gang-i-norge/ Arkivert 1. desember 2022 hos Wayback Machine.