Gaius Suetonius Paulinus
Gaius Suetonius Paulinus (også stavet Paullinus (levde i 1. århundre) var guvernør i romersk Britannia fra år 58 til 62.
| Gaius Suetonius Paulinus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 10[1] Pesaro (Det romerske keiserriket, kildekvalitet: formodentlig) | ||
| Død | 60-årene[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
I 42 ble han sendt med praetors rang til Mauretania for å stanse et opprør, og han ble rask forfremmet til legionslegat (kommandant for en legion.) Han var den første romer som krysset Atlasfjellene.[trenger referanse]
I 58 ble han utnevnt til guvernør i Britannia. Han gikk hardt til verks for å stoppe opprør, spesielt i dagens Wales. Mens han angrep druidene på Mona startet Boudicca sitt opprør i 61. Hun plyndret og brente provinshovedstaden Camulodunum og byene Verulamium og Londinium. Paulinus rykket hurtig fram langs Watling Street og møtte Boudicca et sted utenfor Londinium. Selv om romerne var i klart mindretall, seiret de takket være sin overlegne taktikk og disiplin og bedre krigsutstyr.[trenger referanse] Det var også til stor hjelp for romerne at Paulinus hadde klart å velge slagmark, slik at hærene møttes i et område som passet godt for den romerske taktikken.[trenger referanse]
I 62 kalte keiser Nero ham tilbake til Roma. Han ble konsul i 66. Etter at Galba døde i januar 69 valgte Paulinus å lede styrkene til Otho mot Vitellius. Han vant en seier ved Cremona, men Otho tapte samtidig ved Bedriacum. Paulinus sto dermed på den tapende siden, men ble benådet i 69. Hva som skjedde med ham videre er ikke kjent.
Referanser
rediger