Gammelsyrisk

Gammelsyrisk (ܣܘܪܝܝܐ Suryāyā) er en dialekt av østlige mellomarameisk som en gang ble snakket over store deler av det området i Levanten som kalles for den fruktbare halvmåne. Etter å ha oppstått en gang rundt 100-tallet e.Kr.^[2] ble klassisk gammelsyrisk et betydelige litterært språk over hele Midtøsten fra 300- til 700-tallet,^[3] det klassiske språket i Edessa, bevart i en stor mengde assyrisk litteratur. Gammelsyrisk er som mellomarameisk et språk i den nordvestlige grenen av den semittiske språkfamilien.

Gammelsyrisk
ܠܫܢܐ ܣܘܪܝܝܐ, Leššānā Suryāyā
Brukt i		Tyrkia[1]
Region		Den fruktbare halvmåne, Mesopotamia (oldtidens Irak), Kerala, nordøstlige Syria, sørøstlige Tyrkia, nordvestlige Iran, Libanon, østlige Arabia
Lingvistisk klassifikasjon		Afroasiatisk Semittisk Sentralsemittisk Nordvestsemittisk Arameisk Østarameisk Gammelsyrisk
Skriftsystem		Syrisk alfabet
Språkkoder
ISO 639-2		syr
ISO 639-3		syr
Glottolog		clas1252

Gammelsyrisk blomstret fra 300- til 700-tallet e.Kr. og fortsatte å ha en viktig rolle i løpet av de neste århundrene, men mot slutten av middelalderen ble det gradvis redusert til liturgisk bruk, ettersom funksjonen som det folkelige språket og morsmål ble forbigått av flere nye nyarameiske dialekter.^[4][5] Gammelsyrisk ble bindemiddelet for syriske ortodokse kristendom og dens kultur, og spredte seg gjennom Asia så langt som til den indiske Malabarkysten og til østlige Kina, og var uttrykksmiddelet for kommunikasjon og kulturell utbredelse for arabere og til en mindre grad for persere. Som hovedsakelig et kristent uttrykksmedium hadde gammelsyrisk en fundamental kulturell og litterær innflytelse på utviklingen av arabisk som kom til å erstatte gammelsyrisk som en del av den islamske dominansen mot slutten av 700-tallet. Gammelsyrisk har forblitt det liturgiske språket til syrisk kristendom.

Gammelsyrisk er skrevet i det syriske alfabetet, en videreutvikling av det arameiske alfabetet.