Gammelholm

Området var opprinnelig en holme mellom Amager og Sjælland, med en bro for enden av den nåværende gaten inn til København over Dybet ved Dybensgade. Navnet Bremerholm skyldes trolig at kong Hans (1481-1513) tilkalte skipsbyggere fra Bremen da han anla flåtens skipsverft.^[2] I 1510 omtales stedet første gang som flåtens verft, da kong Hans bad høvedsmannen på Københavns slott om å få tekket et par av husene på holmen. Året etter omtaler kildene en skipsbygger på stedet.^[3]

I de følgende århundrer befant flåtens skipsverft seg her. Holmen lå rett overfor Slotsholmen, adskilt fra fastlandet av den grunne kanalen Dybet. Under Christian 3. ble Dybet fylt opp slik at holmen ble landfast. Gatenavnet Dybensgade er til minne om det gamle farvannet.^[3] På Christian 4.s tid gikk det fremdeles en vollgrav fra det nåværende Kongens Nytorv og forbi våre dagers Kongelige Teater og ut i havnen. Vollgraven ble senere utfylt og fikk navnet Holmens Kanal,^[4] selv om det var blitt en gate og ingen kanal.^[5]

Lovbrytere kunne inntil 1741 dømmes til «arbeid i jern», dvs. i lenker, på Bremerholm. Det var en hard straff, og ofte ble de lenket sammen to og to. Likevel lyktes flere rømningsforsøk. Den islandske bøsseskytten Jon Olafsson^[6] forteller om en student blant sine bekjente, som ble idømt 18 års straffarbeid i jern på Bremerholm, men rømte sammen med syv andre ved at «de skred baklengs ned gjennom hullet i doen». Derfra sprang de ned i Dybet og svømmet langs muren ut til en sandbanke, der de fikk av seg lenkene og fortsatte til Sverige.^[7]

Mellom våre dagers Herluf Trolles gade og Cort Adelers gade lå en stor mastegrav, der de rå mastene lå til de ble tatt i bruk. I havnen lå også tømmerlageret, kaldt «dehlehaven», ettersom dehler var datidens ord for «planker» eller «bredder». Der startet bybrannen i 1795^[8] som ødela store deler av det som stod igjen av bygninger fra Københavns middelalder etter bybrannen i 1728.

Bremerholm ble omdøpt til Gammelholm da flåten flyttet sine aktiviteter til Nyholm, i dag kalt Holmen, i 1859. Gammel- og Nyholm var lenge Danmarks største arbeidsplass. Den første danske dampmaskinen kom i drift på Gammelholm i 1790.^[9]

Gammelholm ble deretter omdannet til boligkvarter etter planer av Ferdinand Meldahl,^[10] og bebygget i perioden 1861-77. På den tiden benyttet man kun arkitekter til offentlige bygninger, så bygningene i området her er derfor tegnet av håndverkerne som bygget dem. Husene ble oppført med rekordfart, og det tok bare ca. 28 uker fra den første stenen ble lagt til man var ferdig med taket. Kvarteret er inspirert av boligområder i Paris med brede gater og elegante fasader. Husene i kvarteret ble oppført i 4-5 etasjer med flotte fasader ut mot gatene, men med grå, triste baksider og overfylte og mørke bakgårder. Årsaken til dette var de dyre tomtene, og byggherrene utnyttet plassen maksimalt. Noen av bakgårdshusene hadde bare 2 meters avstand mellom hverandre, og disse ble sanert bort i 1970-årene. I dag har området bare hus ut mot gatene og store bakgårder med grøntareal.