Fornost Erain

I J.R.R. Tolkiens fictive verden Midgard var Fornost Erain (Sindarin Kongens nord-festning: av for(n) (nord) + ost (festning); og Kogens Nordby) en by i Eriador i den nordvestre delen av Midgard. Denne byen lå i den søndre enden av Nordmoene, omtrent 100 Númenoreanske mil nord for Bri; etter at Fornost Erain ble forlatt, ble stedet kjent som Dødmanns Dike, og ble oppsøkt bare av Ferdamennene. På den tiden da Ringenes herre er satt, hadde Fornost vært forlatt i nesten tusen år, og til og med ruinene av Kongens Nordby var overvokst med gress.

Det er ikke kjent når Fornost ble grunnlagt eller når kongene av Arnor flyttet hovedstaden fra Annúminas til Fornost, men det er kjent at kongene flyttet til Fornost en gang før år 861 i det tredje tidevervet, da kong Eärendur døde, og Arnor ble delt inn i tre kongeriker med Fornost som hovedstad i det største av disse tre, Arthedain.

I år 1974 T.T. ble Arthedain overvunnet av hærstyrker fra Angmar, de neleiret og tok Fornost, og kong Arvedui flyktet inn i det nordre landet og ble borte i Forochel isbukt. I det følgende året ble en flåte fra Gondor ledet av Eärnur opp til Mithlond, de kjempet mot Heksekonge av Angmar på slettene vest for Fornost, og beseiret han og hans hær, men Heksekongen unnslapp.