Firdausi

Hakim Abu al-Qasim Firdausi Tusi (også Ferdosi, Ferdusi, Ferdowsi) (persisk:فردوسی طوسی ; arabifisering av det persiske Pärdisi for «den paradisiske») var Persias mest berømde episke skald. Firdausi betraktes som Irans nasjonalskald.

Firdausi
Født		حَکیم اَبوالقاسِم فِردُوسی طوسی 940[1] Tus (Samanidene)
Død		ca. 1020[2][1] Tus (Ghaznavid)
Beskjeftigelse		Lyriker, skribent
Nasjonalitet		Samanidene Ghaznavid
Gravlagt		Tus
Firdausi på Commons

Han ble antakelig født i 935 eller 936. Dødsåret er ikke sikkert, ulike år på 1020-tallet oppgis. Han ble født i byen Vazh nær Tus i Khorasan, der han levde under enkle forhold som innehaver av en mindre landeiendom. Det verket som har gjort hans navn så kjent i verdenslitteraturens historie, er det store episke diktet Shahnameh («Kongeboken»), som på om lag 60 000 dobbeltvers inneholder en skildring av de persiske kongenes bragder fra de eldste tider frem til Sasanide-dynastiets undergang i 642 e.Kr.) Shahnameh er verdens lengste episke dikt som er skrevet av én og samme forfatter. Det er Irans nasjonalepos og en viktig kilde til det persiske folkets identitet. Shahnameh er tradisjonelt illustrert med vakre miniatyrer. I tillegg til klassiske tyrkiske og arabiske tolkninger er Shahnameh oversatt til de store verdensspråkene.