Felleseie

Felleseie er betegnelsen på ekteskapslovens (Lov av 4. juli 1991 nr. 47) normalordning for formuesordningen mellom ektefeller. Det er den formuen som skal deles mellom ektefellene når ekteskapet opphører ved skilsmisse/separasjon eller død.

Felleseie betyr ikke det samme som sameie. Ekteskapet medfører ingen endringer med hensyn til hva ektefellene eier. Et formuesobjekt kan således være eiet fullt ut av den ene ektefellen og likevel være felleseie. Den ektefellen som eier eiendelen vil da også ha rett til å beholde den, men dersom eiendelen er felleseie, skal verdien av den deles likt ved ekteskapet opphør.

Felleseie er standardordningen ved inngåelse av ekteskap og det kreves i utgangspunktet ingen spesiell avtale om dette. Dersom partene ikke ønsker en slik ordning, må der settes opp ektepakt om særeie.

Lovgiver har flere ganger vurdert å erstatte begrepet felleseie fordi det er misvisende. Det kunne for eksempel vært erstattet med begreper som delingsformue eller lignende. Man har imidlertid valgt å beholde begrepet først og fremst fordi det er så innarbeidet i den juridiske terminologi.