[go: up one dir, main page]
Wikipedia

Faste Svendsen

Faste Svendsen (født 3. september 1842, død 6. desember 1926) var en norsk emissær, lærer og klokker, født i Haltdalen i Trøndelag.[2] Han var også kirkesanger.[3]

Faste Svendsen
Født3. sep. 1842Rediger på Wikidata
Haltdalen
Død6. des. 1926[1]Rediger på Wikidata (84 år)
Trondheim
BeskjeftigelsePredikant Rediger på Wikidata
BarnMorten Svendsen
Peder Svendsen
NasjonalitetNorge
Faste Svendsen på Commons

Svendsen var en begavet mann og en fremragende folketaler som hadde stor misjonskunnskap.[2] Han stod på sin høyde i 1870-åra og var av de lekpredikanter det stod størst vær omkring.[4] Faste Svendsen var en av de dyktigste av de gamle kretsemissærene.[5] I likhet med de fleste lekpredikanter på den tiden talte han også avholdssak.[4]

Aalesunds Blad skrev i 1877: «Hans Begavelse er næsten mageløs.»[4] Oscar Albert Johnsen sa om Faste Svendsen: «Han hadde fått en usedvanlig rik åndelig utrustning og var ansett som sin tids fremragende kristelige folketaler. Store skarer samlet seg om hans forkynnelse og vekkelser brøt ut.»[6] Han er også kalt «mannen med gulltungen».[7]

Slike talere som Svendsen hører til sjeldenhetene. Hans begavelse er nesten makeløs, og man kunne nesten fristes til å kalle ham en norsk Moody. eller Spurgeon.

de Seve siterer en referent etter et indremisjonsmøte på Sunnmøre.[8]

Emissær Faste Svendsen kan være den haltdalingen som har oppnådd å bli mest kjent - ikke bare i Norge, men også blant de norske emigrantene i Amerika.[9] Faste Svendsen fikk aldri noen biograf og nedenstående opplysninger om hans liv er derfor ufullstendig.

Familie

rediger

Faste Svendsen Midstuaunet var gift med Gurine Pedersdatter (født 1842 i Levanger, muligens fra Nordmarken).[10] De hadde barna Johanna Marie (1/2 år i 1867), Peder (f. 13. november 1868 i Borgsmoen, Rokne i Levanger), Susanna (f. 1870, død 2 år gammel), Johannes Markus (f. 1874)[10] og Anna Sofie (f15.04.1879 i Bolsø).[11]

Den ene sønnen var den kjente avholdstaleren Peder Svendsen (f. 13. november 1868).[10][12][13] I begynnelsen av sønnens karriere het det at han var Faste Svendsens sønn, senere ble sagt om faren at han var Peder Svendsens far[14] og faren kunne introduserte seg som far til Peder Svendsen.[15] En annen sønn var Morten Luther Svendsen (født 15. juli 1877 i Molde, død 14. januar 1959) som var musiker og dirigent og grunnla Trondheim symfoniorkester i 1909.

Sønnen Johannes Markus Svendsen ble organist.[16]

Gjennom sønnen Morten var Faste Svendsen oldefar til skuespillerne Birgitte Victoria Svendsen og Vera Rostin Wexelsen.[17][18]

Hans far var Svend Andersaune.[9] Moren var Johanna Adamsdotter Krog, født på Røros og gift til Audnegrenda i Haltdalen.[19] Det var sagt om henne at hun var jordmor, dyrlege og «sakfører» for hele bygda.[19] Faste Svendsen var nummer 5 av 8 søsken.[9]

Hustruen, Gurine Nordmarka, var datter av Peder Olsen (f. 1801 på Røros) og Mali Olsdatter (f. 1804 i Hegra).[16] Gurine hadde søsknene Olaus (f. 1832), Andreas (f. 1835), Mortius (f. 1838), Johan Peter (f. 1845) og Oluf (f. 1849).[16] Gurine reiste som 20-åring til Trondheim og ble der gift med Faste Svendsen.[16]

Oppvekst

rediger

Sin første undervisning fikk Faste Svendsen av sin mor, men med 4 eldre og 3 yngre søksen måtte han alt i 9-års alder tjene eget levebrød som gjeter.[9] På den gården han gjette ble han til han var 16 år.[9] Han ble i 1857 konfirmert av sogneprest Hans Henrik Bøcher Sartz.[9]

Allerede som 16-åring opplevde Faste Svendsen en gjennomgripende vekkelse og ble omvendt.[9]

Såvidt fylt 17 år ble han opptatt på Støren skoleseminarium.[9] Svendsen hadde lærereksamen og var den første av emmisærene som hadde videre skolegang.[2] Han sultet og leste og tok utdannelse som lærer ved Støren skoleseminarium.[9][20] Skolen var grunnlagt av prost Christian Bernstorff Bødtker og var i drift i åtte år fram til 1867.[20] Svendsen ble dimittert fra Støren lærerskole i 1860.[6]

Lærer 1860-1870

rediger

Fra 1862 til 1867 var han omgangskolelærer i Aunegrenda og Gilset i Haltdal.[9] Allerede som 19-åring hjalp han til på oppbyggelsesmøtene i bygda og han støttet godt opp om den kristelige virksomhet den tid han var lærer i Haltdalen.[9] Han hadde sangkor mens han var lærer i Haltdalen.[9]

Etter ca 5 år fikk han lærerpost i Levanger landsogn og flyttet dit.[9] Faste Svendsen kom til Skogn i som lærer i 1. skolekrets i 1867 og bodde i Borgsmoen.[10] Det var først i Levanger han begynte som forkynner på egen hånd.[9] Han var også bibelbud ved siden av lærerstillingen på Levanger.[9]

Han virket som lærer til 1870.[6]

Etter at han sluttet som lærer var han en tid dampskipsekspeditør i Fosslandsosen.[9]

Emissær 1874-1892

rediger

På denne tiden var det kun to kristelige organisasjoner av betydning (Det Norske Misjonsselskap (N.M.S.) og Lutherstiftelsen, henholdsvis ytre og indre misjon).[9] Svendsen arbeidet for begge, først i Trøndelag og senere over hele landet.[9] Han var også ei tid gardbruker på Fanestranden ved Molde ved siden av emissærvirksomheten.[9]

Han ble kretsemissær for Trondheim krets i 1874 hvor han virket i 18 år.[5] Han reiste for Det norske misjonsselskap i 18 år.[6]

I 1875 ble han valgt inn i kretsstyret i Trøndelag krets av Det Norske Misjonsselskap og var da klokker.[2] Han var den første emissæren ansatt i kretsen.[21]

I 1879 ble han sendt til Sunnmøre som reisesekretær for Det norske misjonsselskap.[22]

Han reiste for kretsstyret i Det Norske Misjonsselskap fra nyttår 1876 til 1892 da han ble klokker i Fredrikstad.[2][23]

I 1875 vedtok Romsdal Indremisjon å be Indremisjonen om å få Svendsen til å virke i Romsdal og han begynte tidlig på året 1875.[13] Svendsen ble slik den første lekmann som fikk kall fra Indremisjonen.[13] Han kom fra Fosnavåg til Molde og bosatte seg så i Bolsøy nær Molde hvor han bodde i 10 år.[13] Han holdt møter på Sotnak i Bolsøy og folk gikk 3-4 mil fra Molde til samlingene.[24] De første årene besøkte han særlig de indre bygdene.[13] Blant bibelbudene regnes han for å være den som var til størst velsignelse innen Romsdal Indremisjon.[13]

Han virket i Skogn som utsending fra kretsstyret i perioden 1876-1892 og kom som regel en tur hver vinter.[25]

I 1878 kjøpte han Øvre Elvsås en mils vei innenfor Molde.[8] Indremisjonsforeningen var den viktigste av de nyreligiøse foreneningene som ble stiftet i Molde på 1860-1880-tallet.[8]

I 1880-årene satte et rikt vekkelseliv inn i trøndelagsfylkene og hadde krefter som biskop Nils Jacob Laache og Faste Svendsen.[9] Han satte dype merker etter seg i Ålesund da han stod på sitt høyeste som taler.[26] Det var Faste Svendsen og Paul Gerhard Sand som samlet de største folkeskarene til talene sine og folk gikk fra møtet til møte for å høre Svendsen.[9]

I 1879 sendte Lutherstiftelsen Svendsen rundt til sildefjordene på Island.[27] I 1881 gjordet Lutherstiftelsen et forsøk på å oppta et arbeid blant de norske fiskerne på Island og Svendsen var der i 2 måneder i fisketiden.[9][28] Om arbeidet ble det sagt:

 .. en Gjerning der blev til ikke liden velsignelse for de mange Landsmænd som holdt paa at ligge under for Drukkenskabssynden og andre Laster, der som bekjent herjer den Islandske Befolkning i stor Udstrækning.[9] 

Han stiftet Verdalsøra misjonsforeining 1. april 1881.[29]

«Oppropet til kristendommens venner i vårt land» i 1883

rediger

I 1882 var han stortingskandidat for Høyre i Romsdals amt.[9] Svendsen var sterkt i mot det som i samtiden ble kalt «radikalisme».[30]

Kjell Bondevik sier om Faste Svendsen:[30]

 På folkemøte og misjonsmøte tok dei opp spørsmålet om kristendom og politikk. I Kristiansund tala emissær Faste Svendsen alvorleg og sterkt mot de venstre-radikale kreftene og la til: «Vover en Herrens Tjener at Løfte sin Røst mod Kirkens allerfarligste Fiende for Tiden, den moderne Vantro, og vise de Kanaler, hvorigjennem den ledes indi i Folket, straks skriges der: den Prest har prædiket Politik». Difor måtte det «være et besynderligt indre Slægtskab - om det er et absolut nødvendigt slægtskab, vil jeg ikke paastaa - imellem Vantroen og «Liberalismen», især naar den udarter til kav Radikalisme». Og så kjem det viktigaste: «Den mærkeligste av Vantroens tvetydigheder er den altid gjentagne Sætning: Kristendom og Politik maa ikke sammenblandes, de har intet med hinanden at skaffe!».  

Bondeviks sitater er fra Luthers Kirketidende for 1882.[30]

Polikeren Neeraas skrev til Bjørnson 14. februar 1882 om et folkemøte om norsk politikk hvor Svendsen hadde en sentral rolle:[31]

 Folkemødet her ser ud til at have været, og til at blive et af de betydningsfuldeste i det Nordenfjeldske. Her er nu flere Enkelthder kommet frem, som jeg før ikke vidste, men kun formodede og befrygtede. De virkelige Indbydere ere Søholt og Svendsen, og Foranstaltningerne ere skeet, som begribeligt, efter foreløbig hemmeligt conferance med Grossererne og Embedsmænd-Novembermænd. De have sendt sine Missionærer ind i de forskjellige Bygder - Disse Missionærer vare gamle Pietister, agtværdige Mænd forresten - de droge om og virkede for at oparbeide Høyiremænd og formaa disse til hurtiste at møde frem, og det var neppe heller flere end de som fremmødte. Af Venstre var der tilsyneladende ikke nogen Mængde at see, ... Svendsen forsøkte at udnævne Dirigent, men flere i Forsamlingen raabte fra Salen og Gallerienes forskjellige Deele «Frit Valg!» «Ret Valg!». Svendsen syntes at frygte for Majoriteten, gjorde opmærksom paa det umulige i at vælge, spilde Tiden o. s. v. ... og da fik man see Høire og Venstre og at der var henved 2/3 eller maaske 3/4 af de Sidste. ... og der fortælles nu at flere Høiremænd, som havde skrevet sine Taler, gaar med dem i Lommen den Dag idag. De mælte ikke et Ord. Mænd som Provst Mohr fra Thingvold, der havde reist hid for at give Venstre det glatte lag, og som har holdt saa mangen Fordømmelsespræken over «Verdens Gang», Vantro-pressen og det «Radikale», han mælte nu ikke et ord. ...  

Neeraas i brev til Bjørnstjerne Bjørnson.[31]

Denne politiske kampen nådde sin krise i Norge i 1883 da «Oppropet til kristendommens venner i vårt land» ble sendt ut.[32]

Oppropet innleder med:[33]

 Naar vi herved henvende os til alle dem i vort Land, som med os ønske Christendommen bevaret for vort Folk, saa drives vi dertil ved Betragtningen af den Fare, som efter vor Overbevisning nu truer denne Folkets bedste Stat fra d e n p o l i t i s k e R a d i k a l i s m e s S i d e. 

Oppropet fortsetter med:[33]

 Vort Folk har nu i mer end to Menneskealdre kunnet i Ro og Fred bygge videre paa den i 1814 givne Forfatnings Grundvold og i dens Ly kunnet arbeide for Udviklingen af sine Kræfter med et Held, som søger sin Mage i Folkenes Historie. Denne rolige og fredelige Udvikling af vort Folkeliv er i den sidste Tid bleven forstyrret ved et radikalt Parties ihørdige og voldsomme Agitationer. At vi herved Ikke tænke på en "Fremskrids-Politik", som respekterer den historiske Utvikling og kun vil bygge videre paa det historisk givne Grunlag, forstaar sig af sig selv. Hvad vi her have for Øie, det er en Politik, som med fuld Føie betegnes som "radikal", fordi det, der er Maalet for dens lidenskabelige Kamp, ikke vil kunne opnaaes uden fulstændigt Brud paa den sundeog jævne Samfundsutvikling, Omstyrtning eller Oplæsning af den bestaaende Samfundsorden og Tab af Samfundsgoder, som maa være hellige og dyrebare for ethvert Folk, der kjender sin sande Trav. Det er et av disse vort Folks Samfundsgoder for hvilket vi her særlig ville tage Ordet. ... 

Forklaringen i oppropet er på 6 sider og det avslutter med de undertegnendes erklæring og navn:[33]

 Efter Foranledning erklære vi Undertegnede herved, at vi i alt Væsentligt dele den i Ovenstaaende udtalte betragtning af Forholdene og tiltræde det dertil støttede Opraab til Christendommens Venneri vort land. 

Oppropet var rettet mot den politiske radikalisme og var underskrevet av Gisle Johnson som første underskriver og Faste Svendsen som en av 458 fremtredende menn, hvorav alle rikets biskoper og en mengde ansette prester.[32][33]

Oppropet førte imidlertid ikke fram og i 1884 ble Ministeriet Selmer dømt i Riksrett.[34]

1885-1891

rediger

I 1885 virket han i Tiller.[35]

I 1886 var deltok han i stiftelsen av Trøndelag Indremisjonskrets på et lekmannsmøte i Trondheim.[9] Han ledet stiftelsemøtet og ble med i styret.[9] Han fikk flest stemmer etter biskop Laache og var en de første som arbeidet for kretsen.[9]

Han ble den første formann i Lade indremisjonsforening som ble stiftet 7. juni 1891 med 44 medlemmer.[36]

Han var deputert til den ekstraordinære generalforsamlingen i Drammen 22. til 23. oktober 1891 hvor «Lutherstiftelsen»s påbegynte samling av indremissjsonsforeningene skiftet navn til «Det norske lutherske indremissionsselskap».[28]

I 1892 var han klokker og medlem av Trondhjem kretsbestyrelse i Det Norske Missionsselskab.[37]

Han deltok på det første kretsmøte i for Indremisjonen som ble avholdt i Stjørdalen i juni 1892.[38]

På Indremisjonsselskapets generalforsamling i Fredrikstad i 1896 ble han valgt som suppleant, på dette tidspunkt var han klokker.[39] Han deltok som taler på den nordiske indremisjonskongress i Kjøbenhavn i 1901.[39]

Svendsen var en av de betydelige, men som Svend Foyn ønsket å knytte fast til sin sosiale misjon.[6] Svendsen ble av Foyn kallet til å virke som indremisjonær i 1890-91 over hele Norge og bidro i betydelig grad til krets- og landssammenslutningene i Norge.[6] Han reiste et helt år for Svend Foyn sin regning.[40]

Han benyttet som fast arbeider/emissær i Kristiania Indremission 1889-1891.[41]

Klokker

rediger

I 1892 søkte han om og fikk klokkerstillingen i Halden.[6]

I 1901 bodde han i og eide en eiendom Fæstningsgaden i Fredrikshald.[23][42]

På et stiftslærermøte i Trondhjems stift i 1893 vedtok lærerne en protest mot en uttalelse av emissær Faste Svendsen: «at lærerne la an paa at afkristne skolen, idet de ivrede for afskaffelse af Forklaringen.»[43] Forklaringen var Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme.[43]

Amerika

rediger

10. juni 1893 reiste han med skipet Kong Ring fra Fredrikshald for å dra til Chicago i USA.[44] Det er ikke kjent når han kom tilbake.

22.02.1905 reiste han med skipet Salmo fra Trondheim for å dra til Chicago i USA for å besøke slekt.[45] I 1906-1908 virket han som prest ved Bethlehem norsk evangelisk lutherske kirke i San Francisco i USA.[46] Han forkynte for sine landsmenn i USA i 6 år og reiste helt til stillehavskysten.[9]

Senere år

rediger

Han var også emissær for Søndmøre distriktslosje av I.O.G.T. (Nøre Sunnmøre distriktslosje nr. 12)i flere år omkring 1910 - 1912 (nøyaktig periode er ikke oppgitt av kildene).[47]

I 1915 innviet han det første bedehuset i Rennebu indremisjonsforening.[21]

Fredheim ungdomsskule

rediger

Da Fredheim ungdomsskule skulle starte var det vanskelig å få styrer og 72-årige Svendsen ble kallet, sa ja og gjorde en utmerket jobb.[48] Svendsen var første styrer på Fredheim ungdomsskule da den startet 12. oktober 1913 med 45 elever.[49][50] Skolen ble bare det ene året på Rognan.[51] Den fikk ikke statsstøtte på grunn av lokalene og gikk med et underskudd på NOK 2400 det første året.[51] Husspørsmålet skapte vansker og både styrer og lærere sluttet.[51] Han var styrer på Fredheim til 1914.[49]

Sammen med seg fikk han lærer Olav Neerland, frøken Albertine larsen som lærerinne i handarbeid og kjøkkenstell og bankdirektør M. Høihilder som timelærer.[52] Skolen hadde 45 elever første året som ble innkvartert rundt om på gårdene da skolen ikke hadde internat.[52] Skoleåret varte i 6 måneder.[52] Skolen fikk ikke økonomisk støtte fra verken indremisjonskretsen eller "ungdomsforbundet" og styret måtte låne NOK 3000 og personlig innestå for lånet.[52] P. A. Stoltenberg var formann i styret de to første åra.[52] Andre året flyttet skolen til Bodin utenfor Bodø fikk gratis lokaler og skoleåret varte i 7 måneder.[52]

Trondheim

rediger

Faste Svendsen var når han sluttet på Fredheim ungdomsskule over 70 år.[9] Han hadde levd et svært virksomt liv helt fra tidlige barneår og ville hvile seg.[9] Han bosatte seg i Trondheim i 1910, der han døde 6. desember 1926.[2][9]

Bøker

rediger

Selv om Svendsen i sin samtid var blant de mest kjente Haltdalingene både i Norge og blant utflytterne i Amerika så er han i stor grad glemt fordi han ikke skrev noe selv.[53]

Det skriftlige som er etterlatt er Carl Johan Peter Petersen sine prekener som ble utgitt til inntekt for Indremisjonen i 1893 etter gjennomsyn av Faste Svendsen.[54][55]

Kuriosa

rediger

Han kjøpte Hans Nielsen Hauges fødested i Tune sammen med C. F. MIchelsen (stedet ble senere skjøtet over til Indremisjonsselskapet.[56] Eiendommen «Hauges minde» er registrert i matrikkelen på dem i 1903.[57]

I 1891 eide han eiendommen Marinevold på 3 mark og 72 øre matrikkelskyld i Strinden herred.[58] I 1891 eide han eiendommen Elsaas øvre på 4 mark og 18 øre matrikkelskyld i Bolsø herred.[59]

Han skal ha bevis englenes eksistens ved hjelp av reguladetri ifølge Paul Gjesdahl.[60]

Stamtavlen hans ble utgitt i Trondheim i 1910-1911.[61] Det er ikke kjent om noen eksemplarer er bevart.

Referanser

rediger
  1. ^ www.digitalarkivet.no, besøkt 18. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f Rian, Johan, B. (1946). I hellig tjeneste: Trøndelag krets av Det Norske misjonsselskap gjennom 100 år. Trondheim. s. 59, 78. 
  3. ^ Lindstøl, Tallak (1857-1925) (1914). tortinget og statsraadet: samt tillæg. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 854. 
  4. ^ a b c Rabben, Bjarne (1907-2007) (1973). Herøyboka. [Herøy]: Herøy sogelag. s. 308. 
  5. ^ a b Nome, John (1904-1980) (1943). Det Norske misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv: fra syttiårene til nåtiden. Stavanger: Det Norske misjonsselskap. s. 129. 
  6. ^ a b c d e f g Johnsen, Oscar Albert (1876-1954) (1954). Tønsbergs historie. Oslo: Gyldendal. s. 894. 
  7. ^ Norges bebyggelse. Oslo: Norsk faglitteratur. 1954. s. 189. 
  8. ^ a b c de Seve, Niels (1992). 1838-1916: eksportby, turistby, industriby. [Molde]: Molde kommune. s. 278-280. ISBN 8299234441. 
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab Nygård, Jens Halstein (1895-1963) (1949). Haltdalen og haltdalingen. [S.l.]: Bygdeboknemnda for Haltdalen. s. 243, 244, 359, 362-364, 375. 
  10. ^ a b c d Skogn historie. 6 1 : Frol folk og heimar 1801-1950. Levanger: I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. 1973. s. 167-168. 
  11. ^ «Steinar Wilhelmsen: Konfirmerte i Fredrikshald prestegjeld 1890-1906» (på norsk). Digitalpensjonatet, Digitalarkivet. Arkivert fra originalen 7. september 2014. Besøkt 6. september 2014. 
  12. ^ Johansen, Hans (1975). Mennesker jeg møtte: radioforedrag. [Oslo]: Kommisjon: Tiden. s. 20. 
  13. ^ a b c d e f Bondevik, Johannes. O. (1950). Romsdal indremisjon i 75 år: 1874-1949. [Molde]: Romsdal Indremisjon. s. 36, 85. 
  14. ^ Rabben, Bjarne (1907-2007) (1999). Glimt frå mitt hundreår. Larsnes: Vista. s. 55. ISBN 8292168001. 
  15. ^ Krogshus, G. (1928). Godtemplarordenen i Norge 1892-1927. Trondhjem: IOGT's norske forlag. s. 35. 
  16. ^ a b c d Skogn historie 6 2 : Frol folk og heimar 1801-1950. Levanger: I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. 1976. s. 280. 
  17. ^ «Sandefjords Blad, 5. september 1985, side 2». Besøkt 26. august 2024. 
  18. ^ «Lokalhistoriewiki om Valentine Rostin-Svendsen». Besøkt 26. august 2024. 
  19. ^ a b Alles vel er vårt mål: 21 profilar i norsk edruskapsrørsle. Oslo: Landsrådet for edruskapsundervisning. 1960. s. 181. 
  20. ^ a b Trøndelag. Oslo: Gyldendal. 1976. s. 244. ISBN 8205082243. 
  21. ^ a b Flå, Jens P. (1994). Ein såmann gjekk ut-: misjonshistorie i Rennebu 1844-1994. [Rennebu]: [Rennebu misjonsforening]. s. 62. 
  22. ^ Bjørlykke, Jakob (1979). Soga om Sande og Rovde. [Larsnes]: Sande sogenemnd. s. 75. 
  23. ^ a b «1900-telling for 0101 Fredrikshald» (på norsk). Digitalarkivet. Arkivert fra originalen 7. september 2014. Besøkt 6. september 2014. 
  24. ^ Straume, Jakob (1894-1978) (1950). Kristenliv på Sunnmøre og Romsdal: eit festskrift. Bergen: Lunde. s. 87. 
  25. ^ Bolling, Reidar (1902-1976) (1950). Kristenliv i Skogn. Trondheim. s. 180. 
  26. ^ Uglem, Olav (1919-1999) (1957). O.M. Sama: fra midnattsolens land til midtens rike. Bergen: Lunde. s. 54. 
  27. ^ Jacobsen, Hans (1955). Fiskerliv i helg og yrke: fra Den indre sjømannsmisjons 75-årige historie. Bergen: Den indre sjømannsmisjon. s. 77. 
  28. ^ a b Sverdrup, Edvard (1918). Fra Norges kristenliv: Den norske lutherstiftelse og Det norske lutherske indremissionsselskap 1868-1918. Kristiania: Det norske lutherske indremissionsselskap : I hovedkommission hos Lutherstiftelsens boghandel. s. 172, 383. 
  29. ^ Musum, Einar (1956). Verdalsboka: en bygdebok om Verdal. [Verdal]: [Verdal kommune, Bygdeboknemnda]. s. 289. 
  30. ^ a b c Bondevik, Kjell (1901-1983) (1975). Kristent innslag i norsk politikk 1800-1930. Oslo: Luther. s. 136. ISBN 8253140754. «sitert fra Luthers Kirketidende for 1882 I side 93-94» 
  31. ^ a b Øverås, Asbjørn (1896-1966) (1936). I Bjørnsons fote-far: "Faderen" og "En glad gut". Oslo: Gyldendal. s. 342. 
  32. ^ a b Welle, Ivar (1948). Kirkens historie. Oslo: Lutherstiftelsens forl. s. 260. 
  33. ^ a b c d Til Christendommens Venner i vort Land. Christiania: Bjørnstad. 1883. s. 15. 
  34. ^ Welle, Ivar (1931). Kirkens historie. Oslo: Lutherstiftelsens forl. s. 379. 
  35. ^ Tiller sokn: en kort historikk ved kirkejubileet 4. jan. 1951. Trondheim: [s.n.] 1951. s. 77. 
  36. ^ Strinda bygdebok: med illustrasjoner og karter. [Trondheim]: Bygdebokkomitéen. 1947. s. 227. ISBN 8270284394. 
  37. ^ Jørgensen, S.E. (1846-1937) (1892). Festskrift til Det Norske Missionsselskabs Jubilæum i 1892: Tilbageblik paa et halvt Aarhundredes Hedningemission. Stavanger: Det Norske Missionsselskabs Forlag. s. 18. 
  38. ^ Indremisjonsbevegelsen i Stjørdalsbygdene. Trondhjem: Krogshus. 1929. s. 107. 
  39. ^ a b Rudvin, Ola (1970). Indremisjonsselskapets historie. Oslo: Lutherstiftelsen. s. 35, 54. 
  40. ^ Svend Foyn: et mindeskrift. Christiania. 1895. s. 60. 
  41. ^ Hansteen, Carsten (1905). Kristiania Indremission 1855-1904: et festskrift til femtiaarsjubilæet. Kristiania: Foreningen for indre mission i Kristiania. s. 235. 
  42. ^ Fredrikshalds Bys Matrikul 1901: Opgave over samtlige Eiendomme i Fredrikshald, deres Løbe-Nr., Matrikul-Nr., Eiere, Skattetaxt og Brandtaxt, forsaavidt Eiendommene er forsikrede i den almindelige Brandforsikringsindrætning. Fredrikshald. 1901. s. 5. 
  43. ^ a b Sødal, Henrik (1976). Frå kultursoga i Hemne etter 1830-åra. Trondheim: Rune. s. 97. ISBN 8252301096. «sitert fra Norsk Skoletidende side 475 1893.» 
  44. ^ «Emigranter fra Oslo 1867-1930 gammel» (på norsk). Digitalarkivet. Arkivert fra originalen 7. september 2014. Besøkt 6. september 2014. 
  45. ^ «Emigranter fra Trondheim 1867-1930» (på norsk). Digitalarkivet. 22.02.1905. Arkivert fra originalen 7. september 2014. Besøkt 6. september 2014. 
  46. ^ Norsk Lutherske menigheter i Amerika 1843-1916. Minneapolis, Minn: Augsburg Publishing House. 1918. s. 1055. 
  47. ^ Alvestad, Anton (1944). Søndmøre distriktslosje av I.O.G.T. (Nøre Sunnmøre distriktslosje nr. 12): gjennom 50 år 1894-1944. Aalesund: NSD. IOGT. s. 47, 48, 86. 
  48. ^ Leine, Marton (1993). Mellom hverdag og visjon: fra ungdomsskole til folkehøgskole 1893-1993. [Oslo]: Noregs kristelege folkehøgskolelag. s. 76, 270. ISBN 8252054404. 
  49. ^ a b Noregs ungdomsskulelærarlag (1946). Festskrift: ungdomsskulen 1893 - 1943. Stavanger: Dreyers grafiske anstalt. s. 127, 130, 227, 228,. 
  50. ^ Aasvejen, Haakon (1862-1919) (1914). Ungdomsskulen i Norge i 50 aar 1864-1914: I. Folkehøgskulen II. Amtskulen III. Private ungdomsskular. Kristiania: Kyrkjedepartementet. s. 54. 
  51. ^ a b c Arv og ansvar: den kristelege ungdomsskulen gjennom 75 år ; 1893-1968. Gjøvik: Ungdomsskulelærarlaget. 1968. s. 178. 
  52. ^ a b c d e f Festskrift for ungdomsskulane 25 aar 1893-1918. Risør: Erik Gunleikson. 1918. s. 138-139. 
  53. ^ Prestegårdsliv: minner fra norske prestegårder. Oslo: Land og kirke. 1976. s. 55. ISBN 8205086761. 
  54. ^ Hagesæther, Olav (1991). Kirken og tiden: norsk preken fra 1880 til 1920 : en skissemessig presentasjon av prekener i en krisetid. [Oslo]: Den norske kirkes presteforening. s. 83, 190. ISBN 8290561091. 
  55. ^ Halvorsen, J.B. (1845-1900) (1896). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880: paa Grundlag af J.E. Krafts og Chr. Langes "Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1856". Kristiania: Den Norske Forlagsforening. s. 418. 
  56. ^ Iversen, Ole C. (1908). Indremissionsselskabet i 40 Aar: ved Ole C. Iversen. Kristiania. s. 24. 
  57. ^ Norges matrikel: matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt. Kristiania: Stenersen. 1903. s. 297. 
  58. ^ Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i: affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886. Kristiania: [s.n.] 1891. s. 16. 
  59. ^ Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i: affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886. Kristiania: [s.n.] 1891. s. 8. 
  60. ^ Gjesdahl, Paul (1893-1969) (1958). Lett blanding. Oslo: Aschehoug. s. 63. 
  61. ^ Raabe, Gustav E. (1941). Norske stamtavler: bibliografi. Oslo: Cammermeyer boghandel. s. 101. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Faste_Svendsen&oldid=24640354»