Etat

En statlig etat er et forvaltningsorgan som har et sentralt hovedkontor med underliggende regionale og/eller lokale kontor. Etater har ansvar innen et begrenset område og ledes av embedsmenn og ikke politikere og kan ha betegnelser som direktorat, vesen, verk, tilsyn, styrelse, forvaltning og tjeneste.

En slik «ytre» etat er et utførende og rådgivende organ som opptrer på vegne av det departementet det er underlagt. Dette departementet er også klageorgan for vedtak som er fattet av det underliggende organet. Den ytre etaten er slik sett forvaltningens spesialistenhet, mens det overliggende departementet skal da tilse at spesialistene opptrer innenfor gjeldende politiske rammer. Slik sett blir til syvende og sist statsråden for det overliggende departementet politisk ansvarlig for det arbeid som utføres i den ytre etaten. NAV og Skatteetaten er eksempler på statlige etater.

Kommunale etater er en del av kommuneforvaltningen. Områder som vann/avløp, renovasjon, parkering, kinoer og havnevesen kan være organisert som kommunale etater.^[1]

• Direktoratsboka kap. 6, Direktoratet og egen etat – Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet