Elvesurfing

Det har blitt hevdet at det i 1955 ble surfet på en tidevannsbølge langs elven Severn i Storbritannia på en distanse på 2,4 kilometer.^[1]

Den første dokumenterte elvesuringen på stående bølger skjedde i München i Tyskland tidlig på 1970-tallet, og München er i dag verdens største urbane surfested.^[2][3]

Surfing på stående bølger skjer på en stasjonær bølge i elven. Slike bølger oppstår ved at et stort volum av vann innsnevres ved å flyte over en stein, og derfor skaper en bølge på baksiden, og er en form for hydraulisk sprang.^[4] Surferen kan da stå på bølgen og få følelsen av å bevege seg fremover, mens hen egentlig står på omtrent samme sted.

Stående elvebølger dannes på grunn av steinformasjoner og andre bunnforhold i elven, og bølgen kan derfor variere mye etter vannføringen (hvor mye vann det er i elven). Elvesurfere ser derfor på værmeldinger om nedbør og vannføring, i motsetning til havsurfere som er mer opptatt av meldinger om bølger, vindretning og vindstyrke. Vannføring oppgis som regel i kubikkmeter per sekund (m³/s),^[5] og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har offentlig tilgjengelig sanntidsdata fra en rekke målestasjoner.^[6][7]

Naturlige elvebølger dannes som regel av steinformasjoner i elven som gir hydraulisk hopp.

Det er mulig å konstruere kunstige bølger for elvesurfing, og det er flere slike prosjekter på gang rundt om i verden.^[8] For å øke vannstrømningen kan elvebredden snevres inn. For å oppnå hydraulisk hopp må bunnforholdene av og til endres. Dersom strømingen er for liten eller for stor til at hydraulisk hopp oppnås kan bunnforholdene av og til modifiseres midlertidig, for eksempel ved at en rampe av treverk slippes ned i vannet og holdes fast ved hjelp av tau fortøyd til land.

•  
  Informasjonsplakat fra kunstig surfebølge i Floßlände i München, Tyskland.
•  
  Eisbach uten vann slik at man kan se grunnforholdene

Elvesurfing krever en annen teknikk, og å være god til å surfe på havet gjør ikke nødvendigvis at man får det til i elven. I elvesurfing må man lene seg bakover for å få mer fart, mens man i havsurfing må lene seg fremover.^{[trenger referanse]} Det er også vanlig å plassere føttene lengre bak på brettet og lene overkroppen mer fremover.^[9] Mens man i havsurfing ofte surfer skrått mot land i retningen bølgen brytes, bestemmes posisjoneringen i elvesurfing av strømningen.^[9] Ferskvannet har også mindre oppdrift slik at man ikke flyter så lett.

Surfebrett til stående elvebølger er ofte kortere, bredere og tykkere enn brett til havsurfing, for eksempel med lengde 210 cm (7 ft) eller kortere. Mye volum^[10] og flat nese kan også gjøre denne formen for surfing enklere, og «fish» er en mye brukt brettvariant.^[11]

Farer forbundet med sport i elv er nedkjøling, drukning og fysiske slagskader.^[12] Dersom vannet er kaldt kan man kle seg i våtdrakt, neopren-støvler og hansker. Selv om temperaturen er høy er det likevel anbefalt å bruke fottøy for å unngå kutt på steiner i elven.^[11] Man bør også unngå å sette ned føttene på bunnen av vann i bevegelse.^[12] En del velger å ikke bruke bentau festet til brettet fordi det er viss fare for henge seg fast i steiner, hvilket kan medføre drukning dersom man ikke klarer å nå borrelåsen på grunn av sterk strøm. Avhengig av elven kan det også være hensiktsmessig å bruke flytevest og hjelm.^[10][12] For å redusere fare bør det også trenes på god svømmeteknikk for elv.^[13] Når man faller bør man falle så flatt som mulig for å ikke ta nedi bunnen.^[9] Brukes det tau til å holde i bør det være en person på land med saks, kniv eller annen redskap tilgjengelig i tilfelle tauet henger seg fast i steiner eller lignende og må kuttes.^[14] Elvesurfing er ikke risikofritt, og det har vært dødsfall.^[15]

Et stivt tau, for eksempel et vannskitau, kan brukes dersom elven ellers ikke strømmer raskt nok til at man kan surfe oppreist.

Bungee-surfing er en type elvesurfing hvor man benytter et elastisk tau, for eksempel festet til en bro. Surferen kan da ligge i vannet og skli nedover elven med strømmen mens den elastiske strikken «lades opp», for så å reise seg opp på brettet og akselerere oppover elven med stor fart. Surfing med elastisk tau gjøres noen ganger fordi elven ikke strømmer raskt nok til at surferen kunne brukt vanlig tau, ettersom han da ville sunket.

I Wädenswil i Sveits har firmæt Upstream Surfing GmbH utviklet et trinsesystem hvor man kan samarbeide ved at en person surfer, mens to personer ligger i vannet på en flåte med et «vannseil» som blir tatt av strømmen. Surferen blir da dratt oppover elven, mens personene på flåten dras nedover elven. Surferen kan på denne måten stå på wakeboard i 300 meter med en hasitghet på opptil 35 km/t (10 m/s). I august 2018 ble et slikt system satt i bruk i Innsbruck. Systemet drives kun av vannkraft, og styres av brukerne. Dersom undervannsseilet på flåten ikke presses ned i vannet reverseres bevegelsene.

•  
  Surfing med tau i Pegnitz, Nürnberg
•  
  Surfing med tau i Pegnitz, Nürnberg

I Norge er det flere kjente steder hvor man kan surfe i elver.

Elvesurfing var med som en konkurranse i 2006-sesongen av 71° nord.^[16]

Utvalg av gjennomsnittlige vanntemperaturer og vannføring

På Voss ligger Bulkenbølgen^[23] nær Bulken i elva Vosso. Den er kanskje Norges mest kjente elvebølge,^[17] og har vært med i ekstremsportveko. Bølgen er surfbar når vannføringen er mellom 125 og 150 kubikkmeter per sekund.^[10][24][25]

I Trondheim ligger Sluppenbølgen under Sluppenbrua i Nidelva. Bølgen er ofte surfbar, og fungerer best ved omtrent 140 kubikk. Så høy vannføring fås gjerne ved snøsmeltingen om våren eller på dager når det er kraftig nedbør, men er også avhengig av hvor mye vann som slippes fra Øvre og Nedre Leirfoss kraftverk.^[26] Ellers kan det være utfordrende å surfe uten tau å holde i. Nidelva har de eneste kjente surfetilbudene i umiddelbar nærhet til Trondheim, men det hender også at det er mulig med fjordsurfing i Trondheim når det er kraftig vind.^[27]

 

I Sarpsborg ligger Sarpebølgen i Glomma^[28][29][30] omtrent 500 meter over Sannesundbrua,^[31] eller omtrent 1 km ovenfor Pæddekummen og 2–3 km nedenfor Sarpefossen. Bølgen er populær både blant padlere og surfere,^[32] og har vært arrangementsted for norgescupen i freestylepadling.^[33] Bølgen er spektakulær, siden den er ganske stor sett i sammenheng med elvesurfing. Erfarne surfere har advart nybegynnere fra å prøve bølgen, siden man kan bli dratt langt av den kraftige strømmen dersom man ramler.^[34] Bølgen dukker opp når vannføringen er over 800–900 m³/s. Det sies at bølgen er bra til surfing med surfebrett fra omtrent 1250 kubikk og oppover, og svært bra rundt 1700 kubikk.^{[trenger referanse]} Glommens og Laagens Brukseierforening har offentlig tilgjengelige sanntidsmålinger av vannføringen.^[35]

På Hønefoss ble Randsbølgen i Randselva ferdigbygd i 2012, og har vært arrangementsted for norgesmesterskap i elvekajakk. Bølgen kunne tilpasses vannføring ved hjelp av en lem under vann, men nå er bølgen og dette systemet ute av drift.

Flere prosjekter for kunstige elvebølger er enten under planlegging eller har blitt vurdert:

• I Oslo ble det i 2005 gjennomført vellykket surfing i Akerselva i forbindelse med mye nedbør,^[36] og det vurderes nå å bygge en kunstig elvebølge.^[37]
• I Stavanger ble det planlagt en kunstig elvebølge for kajakk og surfebrett i Figgjo,^[38] men prosjektet møtte motstand fra Norges Vassdrag og Energidirektorat^[39] og Stavanger og Rogaland Jeger- og Fiskerforening.^[40]
• I Evje planlegges Evjebølgen nær utløpet til elven Otra, den største elven på sørlandet. Elven er allerede populær for andre typer ekstremsport, som for eksempel rafting. Konseptskisser har blitt publisert, og prosjektet blir markedsført med å ha liten innvirkning på miljøet.^[41] Bølgen er planlagt å være justerbar, slik at den kan surfes ved varierende vannføring gjennom hele året.

München har rykte som et bra sted for surfing^[42] til tross for å være omtrent 300 kilometer fra havet, og har ifølge enkelte noen av de beste surfebølgene i Europa.^[2] Den bayerske hovedstaden regnes også som elvesurfingens fødested,^[43] og har et senter for surfing på stående bølger siden tidlig på 1970-tallet.^[2][3] Daglig besøker opptil 100 surfere Englischer Garten som er verdens største urbane surfepark. I denne parken renner elven Eisbach, som trolig er verdens mest kjente elv for surfing.^[44] Navnet Eisbach betyr bokstavelig talt «isbekk». Strømningshastigheten på det iskalde vannet er omtrent 5 m/s med en vannføring på omtrent 20 m³/s, og temperaturen blir aldri over 15 °C.^[3] Det holdes en årlig surfekonkurranse.^[45]

•  
  Mannlig surfer på Eisbach, april 2014.
•  
  Kvinne som surfer med redningsvest på Eisbach.
•  
  Elvesurfere venter i kø.
•  
  Kvinne på Eisbach, august 2015.
•  
  Mann som spruter på kameraet, juli 2013.

Det er også flere stasjonære bølger i elven Isar like nedfor broen Wittelsbacherbrücke i Isarvorstadt i München, samt i kanalen som forbinder Isarkanalen med Floßlände (Flosslaende).

•  
  Kleine Eisbachwelle (Lille Eisbachwelle) ligger et par hundre meter nedstrøms for den mer kjente Eisbachwelle.
•  
  Ung mann i Floßlände.
•  
  Ung kvinne i Floßlände.
•  
  Surfekø i Floßlände.

München var først ute med å skape et miljø for innenlands elvesurfing, og miljøet består nå av over 1000 aktive surfere. Over 10 000 av innbyggerne i München har prøvd surfing på ett eller annet tidspunkt.^[46]

På den østerrikske elven Mur i Graz drives det elvesurfing på to bølger som ble bygd i 2001 og ombygd i 2004 av KanuClub Graz.^[47][48]

Det er også en spesialbygd surfebølge i Almkanalen i nærheten av Salzburg som kalles Almwelle.^[49][50]

Limmatelven i Zürich har ikke noen stående bølger, men er rasktflytende. Lokale surfere har utviklet et trinsesystem som gjør at man kan surfe oppover elven, kjent oppstrømsurfing.^[51]

Habitat 67 er navnet på en stående bølge i Saint Lawrence-elven i Montreal, Quebec, Canada, uformelt oppkalt etter det kjente boligkomplekset Habitat 67 i nærheten. Stedet har blitt et kjent reisemål for elvesurfing og elvepadling. Bølgehøyden kan komme opp i 2 meter. I nærheten ligger elven Rapides de Lachine (Lachine Rapids), med et sted kalt Big Joe som også kan få bølger på opptil 2 meter.^{[trenger referanse]} Corran Addison var den første som surfet på Habitat-bølgen i 2002. Han har siden drevet en elv-surfeskole (Imagine Surfboards) som siden 2005 har kurset 3500 personer. En konkurrerende surfeskole har årlig kurset 1500 personer siden 2003.

•  
  Saint Lawrence-elven, Canada.
•  
  Elvesurfing i Habitat 67, Saint Lawrence-elven.
•  
  Elvesurfing i Habitat 67, Saint Lawrence-elven.

Tidevannsbølger finnes bare på omtrent 60 steder i verden,^[52] og vanligvis på steder hvor det kan variere mer enn 6 meter mellom flo og fjære, og hvor det innkommende tidevannet blir skylt inn på en trang elv via en vid bukt.^[53][54][55] (Forøvrig er det i Norge størst gjennomsnittlig tidevannsforskjell fra Trondheim til Vardø med nær 2 meter i gjennomsnitt og største forskjell på opp mot 4 meter.^[56]) Store tidevannsbølger kan medføre risiko for shipping, men kan også gi gode muligheter for elvesurfing.^[53] En elvemunning med traktlignende form kan både øke forskjellen på flo og fjære, samt redusere tiden tidevannsfloden tar ned til et punkt hvor tidevannet kan oppfattes som en plutselig økning i vannstand. Tidevannsbølger oppstår bare mens det flør, og aldri når det fjærer.

Tidevannsbølger kan skape kraftige brøl på grunn av kombinasjonen av turbulens fra bølgefronten, luftbobler i bølgene, sedimenterosjon, vasking av sandbanker og at bølgen treffer hindringer.^[57] Tidevannsbølger surfes bare i elver langs kysten, som for eksempel Pororoca i Amazonas-elven eller Severn i Storbritannia.^[58][59]

Det kan være hensiktsmessig å bruke hjelm for å beskytte hodet fordi bølgen ofte vil passere steiner og andre hindringer på vei opp elven.

Surfing i Severn har utviklet seg til en konkurranseidrett hvor dusinvis av surfere kjemper om å surfe lengst mulig. Bølgene tiltrekker seg også kanopadlere og brettseilere. Den nåværende surfemesteren er Dave Lawson fra Gloucestershire som har surfet 9,2 km. Surfeturen varte over 35 minutter, og ble offisielt observert av det britiske surfeforbundet.^[60]

•  
  Surfere på en tidevannsbølge i Severn.
•  
  En surfer på Severn.

Pororoca er en tidevannsbølge som kan bli opptil 4 meter høy, og som kan gå så mye som 13 km inn innover fra havet og oppstrøms i Amazonas-elven.

Tidevannsbølgene i Petitcodiac oppstår to ganger om dagen. De starter i Fundybukta og blir drevet oppover elven av verdens høyeste tidevann. I denne elven ble den nåværende nordamerikanske rekorden for elvesurfing på 29 kilometer satt av J. J. Wessels og Colin Withbread den 24. juli 2013.

•  
  Tidevannsbølge i Petitcodiac-elva i Fundybukta i New Brunswick, Canada.

• Elvepadling
• Innsjøsurfing
• Riverboarding

• vannføringsmåling – Store norske leksikon
• Riverbreak - Magasin om elvesurfing
• Video av elvesurfing i Eisbach i München, Tyskland
• Nettside om elvesurfing i Eisbach, München
• RiverSurfing.ca - En organisasjon for elvesurfere Arkivert 15. mars 2011 hos Wayback Machine.
• Video av Elvesurfing i Michigan
• River Wave Construction and Wave Building - Riverbreak Magazine
• River Surfing Spot Map - Riverbreak Magazine