Eisteddfod

Tradisjonen for slike møter mellom walisiske diktere/skalder, sangere og musikere går tilbake minst til det 12. århundre. Da skaldetradisjonene gikk tilbake i betydning og omfang, sluttet man med festivalene. Men i det 18. århundre begynte man å arrangere uformelle regionale eisteddfodau.

Den viktigste festivalen er den nasjonale Eisteddfod, som avholdes årlig siden 1861. Festivalen er Europas største kultur- og diktfestival.^[1] Man veksler normalt mellom å ha den i det nordlige og det sørlige Wales. Hele festivalen avholdes på walisisk. Den druidiske tradisjonen holdes i hevd, blant annet ved at vinnerne blir kronet av menn i hvite gevanter mens barn danser og det spilles på et tradisjonelt horn. Denne formen for festival ble laget av Iolo Morganwg for Gorsedd, den walisiske skaldeforeningen. I 1819 ble ordningen tatt i bruk for den nasjonale Eisteddfod. Seremonien tas svært alvorlig, og det regnes innenfor miljøet som en stor ære å vinne en krone eller stol for poesi.

Et spesielt øyeblikk i den nasjonale festivalens historie var da man i 1917 skulle gi en spesiell pris, en stol, til Ellis Humphrey Evans, som virket som skald under navnet Hedd Wyn, for diktet Yr Arwr («Helten»). Da vinneren ble annonsert kom han ikke fram til podiet, og etter en kort stund ble det annonsert at Evans måneden før hadde falt på slagmarken i Belgia. Hendelsen er vist i den Oscarnominerte filmen «Hedd Wyn».

En annen viktig festival er «Eisteddfod Yr Urdd», ungdommens eisteddfod. Den blir organisert av Urdd Gobaith Cymru, den walisiske ungdomssammenslutningen, for unge fra 7 til 24 år.

Det finnes også en internasjonal eisteddfod, som holdes årlig i Llangollen. Kor, sanggrupper, folkedansere og andre artister fra hele verden deltar med bidrag fra sine egne lands folketradisjoner.

^[2]