EOKA-opprøret

Den militære kampanjen ble offisielt startet av EOKA den 1. april 1955. På denne datoen gjennomførte organisasjonen samtidige angrep på den britiske kringkastingsstasjonen i Nikosia, på britiske kaserner og på mål i Famagusta. Deretter, og til forskjell fra andre anti-kolonisme-bevegelser, holdt EOKA seg til å sabotere militære installasjoner, angripe konvoier og patruljer og å likvidere britiske soldater og lokale informanter. Organisasjonen gjorde ingen forsøk på å kontrollere noe territorium, en taktikk som Georgios Grivas, organisasjonens leder, hevdet ikke ville ha passet det kypriotiske terrenget og den militære ubalansen på øya. Organisasjonen kunne vanskelig ha kontrollert landområder over lang tid, på grunn av britisk overlegen militær kapasitet.^[2]

Ved konfliktens høydepunkt hadde EOKA-geriljaen 1,250 medlemmer (250 regulære og 1,000 aktive i undergrunnen). De britiske sikkerhetsstyrkene talte totalt 40,000 soldater. EOKA var støttet av den greske regjeringen i form av våpen, penger og propaganda.

Den 12. desember 1955 ble det utkjempet et større slag mellom britiske styrker og EOKA-geriljaer, når 700 britiske soldater forsøkte å omringe hovedkvarteret til EOKA-generalen Georgios Grivas ved Troodos-fjellene nær landsbyen Spilia. Troppene ble oppdaget tidlig, og Grivas delte styrkene sine i to. Halvparten ble kommandert personlig av Grivas og skulle kjempe mot de innkommende britiske enhetene fra nord, mens en annen del under kommando av Grigoris Afxentiou skulle stå imot styrkene som angrep fra sør. Begge EOKA-enhetene retirerte til nærliggende fjelltopper, hvorfra de planla å angripe britene ettersom de ankom. Når de britiske styrkene ankom ved det forlatte hovedkvarteret, oppstod det kaotisk stemning idet de trodde EOKA hadde omringet dem, og i forvirringen begynte de britiske soldatene å skyte på hverandre. 50 soldater ble drept i løpet av hendelsen, og som et resultat av dette ble ikke målet om å slå ut EOKAs lederskap oppnådd. Geriljaen ville fortsette å operere i de kommende år.^[3]

Den 16. juni 1956 omkom CIA-offiser William P. Boteler i en restaurantbombing. Umiddelbart var Grivas ute og forsikret at organisasjonen hans ikke med hensikt siktet på amerikanske borgere.^[4]

I oktober 1956 ble Pilots Christof, en av EOKAs ledere, fanget under Operasjon Spurvhauk. Det følgende året ble Grigoris Afxentiou, en annen leder, brent til døde under slaget om Machairas. Et antall greske krigere ble hengt, inkludert den 18 år gamle Evagoras Pallikarides.^[5]

EOKAs aktiviteter fortsatte inntil desember 1959 da en våpenhvile ble erklært. Våpenhvilen banet vei for Zürich-avtalen, som sikret kypriotisk uavhengighet.

EOKAs mål om å bli kvitt britiske styrker på Kypros ble delvis nådd den 16. august 1960 da Kypros mottok sin uavhengighet fra Storbritannia og fikk suverenitet over hele øya unntatt Akrotiri og Dekelia, som forble britiske baser.