Dyreplankton

Dyreplankton, eller zooplankton, er de heterotrofe artene av plankton. De atskiller seg som polyfyletisk gruppe fra den autotrofe gruppen av planteplankton. De fleste dyreplankton er protister, men det er også mange dyr som lever planktonisk hele (holoplankton) eller deler av livet (meroplankton). Bortsett fra noen unntak (f.eks. maneter og krill) er de som regel for små til å kunne sees med det blotte øye. De fleste dyreplankton er filterspisere, noen er også detrivore.

Felles for alle typer plankton er at de følger vannmassenes bevegelser og ikke har betydelig horisontal egenbevegelse. Noen grupper plankton har imidlertid evnen til å stige eller synke i vannet. Dyreplankton utgjør tre hovedgrupper.

• Mikrozooplankton (0,01 mm) er i norske farvann dominert av larvene til virvelløse bentiske dyr.
• Mesozooplankton (0,1–1 mm) omfatter i norske farvann planteetende hoppekreps (for eksempel Acartia, Oithona), samt de svært viktige beiteartene raudåte, feitåte og ishavsåte. I Nord-Atlanteren lever også åte-arten Calanus helgolandicus som lett forveksles med raudåte.
• Makrozooplankton (> 1 cm) domineres av maneter og ulike arter av krill, for eksempel planteetende Thysanoessa inermis og øvrige arter, samt dyreetende amfipoder som Themisto libellula, videre grupper som Medusae, planteetende svarte vingesnegler som Limacina helicina, eller dyreetende hvite vingesnegler som Clione limacina («liten havengel»), kamsnegler som Beroe cucumis, dens fjerne slektning Martensia ovum, samt ikke minst fiskelarver. Større makrozooplankton er en viktig matkilde for fisk og sjøfugl.^[1]