Doriath

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Doriath landet til Sindaene, alvene under kong Thingol. Det er også kalt det Inngjerdede land (Dor-iath), på grunn av at landets dronning, Melian, la et trolldomsbelte rundt landet, slik at ingen kunne komme inn i landet uten kong Thingols tillatelse.

Doriath var et rike av skoger ved den store elva Sirion. Innenfor Doriath lå blant annet skogene Neldoreth (også Taur-na-Neldor, den nordre bøkeskogen), Nivrim (også Vest-mark, en eikeskog), og Region (uttales Reh-gi-on, hovedskogen). I tillegg ble også skogene Brethil og Nan Elmoth holdt for å være deler av Doriath, men siste to lå utenfor Melians belte. Kong Thingol av Doriath, også høykonge av Sindaene, så hele Beleriand som sitt rike, fra elva Gelion til Belegaer.

Vanyaene og Noldoene hadde dratt forbi landet på sin store ferd vestover, og hadde blitt fraktet over det store havet på øya Tol Eressëa før den tiden da Teleriene ankom. Deres Herre, Thingol, var gått tapt i Nan Elmoth, og da Ulmo vendte tilbake for å hendte dem over havet ble en dal av Teleriene igjen i Beleriand. De ble kjent som Sindaer eller Grå alver, og da Thinhgol endelig vendte tilbake fra skogen ble han deres konge, og hersket fra Doriath.

Doriath hadde opprinnelig fått navnet Eglador, som betyr enten De forlattes land eller Alvenes land, men i de siste årene før begynnelsen av det første tidevervet begynte Melkors onde skapninger (orker) å angripe Beleriand, og Melian la da sitt trolldomsbelte rundt skogene Neldoreth, Region og Nivrim. Thingol kalte da alle Sindaene til Doriath, men mange forble igjen ute i villmarken. Etter det første slaget i Beleriand flyttet mange av Laiquendi til Doriath.

Eöl, Mørkalven, leide skogen Nan Elmoth fra Thingol, og i bytte for å få bo i skogen hadde han gitt Thingol sverdet Anglachel, som han selv hadde smidd.

Dvergene fra Belegost og Nogrod var blitt hyret til å utføre oppgaven med å bygge Menegroths haller, som ble Thingols hovedstad i landet sitt.

Da Noldoene vendte tilbake over havet til Midgard ved begynnelsen av det første tidevervet, nektet Thingol å slippe dem inn i Doriath, alle med unntak av de som var av Finarfins hus, som var i slekt med ham gjennom Thingols bror Olwë. Finarfins sønn Angrod var den første av dem til å krysse Doriaths grenser.

Da senere menneskene kom til Beleriand ble også disse nektet adgang til landet, men etter ønske av Finrod (eldste sønn av Finarfin) fikk folket av Haleths hus lov til å bo i Brethil.

Beren, sønn av Barahir og herre av Menneskenes første hus, passerte alene gjennom Melians belte som Melian hadde forutsagt, og kom til Neldoreth. Der møtte han Thingols datter Lúthien og hun ble forelsket i ham. Etter ferden for å vinne tilbake silmarillene trengte også ulven Carcharoth gjennom Beltet, men Thingol, Beren, og Thingols kapteiner Beleg og Mablung jaget og drepte udyret.

Túrin ble sendt til Doriath, og levde der til ble myndig, og da flyktet han derfra. Senere kom også hans mor, Morwen, og hans søster, Nienor, dit og bodde der til de forsvant. Húrin brakte Nargothronds skatter til Doriath etter at Finrods rike hadde falt, og Thingol samarbeidet med dvergene fra Nogrod for å sette sammen Beren og Lúthiens silmaril med Nauglamír, dvergesmykket. Dvergene angrep så Thingol og drepte han og stjal halskjede. Etter dette forlot Melian Midgard, og med henne forsvant også hennes beskyttende trolldomsbelte. Dette ledet til Doriaths fall.

Doriath ble kort gjenoppbygd av og holdt av Beren og Lúthiens sønn Dior, men han ble angrepet og drept av Fëanors sønner i det andre Ættedrapet. Etter dette forble Doriath forlatt til det tilslutt sank i havet sammen med resten av Beleriand.