Domstolloven

Domstolloven (fullt navn: lov om domstolene) er en norsk lov som regulerer rettsvesenet, først og fremst Norges domstoler, det vil si statsorganer med dømmende makt, men også dommere og øvrige rettslige embeds- og tjenestemenn, rettshjelpvirksomhet, advokater og organisering av advokatvirksomhet, krav til juridisk utdannelse ved utnevnelser og tilsetteler, klage- og disiplinærordning for dommere og advokater, samt rettergangsstraff og ansvar i rettssaker.

Domstolloven
Type		Lov
Virkeområde		Norge
Myndighet		Justis- og beredskapsdept.
Vedtatt		13. august 1915
I kraft		1. juli 1927
Målform		bokmål
Nettside		lovdata.no
Lovdata-ID		LOV-1915-08-13-5
Omhandler		Norges domstoler

Loven gjelder både de alminnelige domstolene (Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene og forliksrådene)^[1] og særdomstolene (jordskifterettene, skjønnsrettene, kommisjoner og ekstraordinære domstoler og konsulrettene i utlandet).^[2] Domstolloven gjelder ikke Riksretten, som er hjemlet i Grunnloven.

Loven ble vedtatt 13. august 1915 og trådte i kraft 1. juli 1927.