Djenné
Djenné (bambara: ߖߍ߬ߣߍ߫, romanisert: Jɛ̀nɛ́) er en historisk og kommersielt viktig by i den sørlige delen av Mali. Byen er det administrative sentrum av Djenné Cercle, en av de åtte underavdelingene i regionen Mopti. Kommunen omfatter ti av de omkringliggende landsbyene og hadde i 2009 en befolkning på 26 267.[1]
| Gamlebyen i Djenné | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 Den store moskéen i Djenné | |||
| Land |  Mali | ||
| Innskrevet | 1988 | ||
| Kriterium | III, IV | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Afrika | ||
| Referanse | UNESCO nr. 116 | ||
  Djenné (Mali) | |||
Historien til Djenné er nært knyttet til Timbuktus historie. Mellom 1400- og 1600-tallet gikk mye av handelen over Sahara med varer som salt, gull og slaver som flyttet inn og ut av Timbuktu gjennom Djenné. Begge byene ble sentre for islamsk lærde. Djennés velstand var avhengig av denne handelen, og da portugiserne etablerte handelsposter på den afrikanske kysten, avtok betydningen av trans-saharaiske handelen og dermed Djenné som gikk inn tid med tilbakegang.[2] [3]
Byen er kjent for sin karakteristiske arkitektur naturlig bygningsmateriale av soltørket leire, spesielt den store moskeen som ble bygget i 1907 på stedet for en tidligere moské fra 1200-tallet.[4][5] Sør for byen ligger Djenné-Djenno, stedet som er en av de eldste kjente byene i Afrika sør for Sahara.[6] Djenné ble sammen med Djenné-Djenno utpekt som verdensarvsted av UNESCO i 1988.[7]
Verdensarvsted
redigerRepublikken Mali sendte opprinnelig inn en nominasjon til UNESCO for verdensarvstatus for Djenné i 1979, men den rådgivende komiteen (ICOMOS) observerte at den «lovløse urbaniseringen har endret miljøet til de mest betydningsfulle kompleksene» og anbefalte at enhver beslutning ble utsatt til informasjon om byutviklingen av byen og beskyttelsen av historiske steder hadde blitt gitt av den maliske regjeringen.[7]
Etter en ytterligere gjennomgang anbefalte ICOMOS-komiteen at nominasjonen bør utvides til å omfatte byen Djenné sammen med de omkringliggende arkeologiske stedene Djenné-Djenno, Hambarketolo, Tonomba og Kaniana. Komiteen hevdet at «definisjonen av en stor beskyttelsessone bare kan hjelpe maliske myndigheter med å kontrollere byutviklingen og bevare de arkeologiske reservatene og det naturlige området til innlandsdeltaet».[7] Republikken Mali sendte inn en utvidet nominasjon som ble godkjent av UNESCOs verdensarvkomité i 1988 som «Gamlebyene i Djenné».[8] For de arkeologiske stedene siterte komiteen kriterium (iii): «støtte et unikt eller i det minste eksepsjonelt vitnesbyrd om en kulturell tradisjon eller en sivilisasjon som lever eller som har forsvunnet» mens for byen siterte de kriterium (iv): «være et fremragende eksempel på en type bygning, arkitektonisk eller teknologisk hele eller landskap som illustrerer (et) betydelig(e) stadier i menneskets historie».[9]
Fra og med 2005 fikk rapportene fra Verdensarvkomiteen kritikk av det som komiteen anså for å være mangelen på framskritt i å takle problemene som oppsto fra bevaringsstatusen til byen. I sin rapport fra 2005, mens den berømmet innsatsen for å restaurere leirebygningen og forbedre sanitærforhold, kommenterte komiteen mangelen på en utviklingsplan og ba om at verdensarvsenteret, ICOMOS og ICCROM i samarbeid med den maliske regjeringen, påtar seg en undersøkelse av alternative løsninger for å avlaste presset til byutviklingen.[10]
Rapporten fra 2006 produsert av komiteen var enda mer kritisk. Den kommenterte at «Innbyggerne og de folkevalgte har inntrykk av å bo i et verneområde der, etter deres syn, ingenting er tillatt», og overrakte en liste over saker som den anså for å være konsekvensene av det intense utviklingspresset. Disse omfattet mangel på respekt for byggeforskrifter, upassende hus med hensyn til komfortable oppholdsrom og familiesammensetning, befolkningens ønske om å omforme den romlige organiseringen av husene ved bruk av moderne materialer, mangelen på tekniske og økonomiske ressurser og kompetanse innenfor Djenné for å løse byens byutviklings- og sanitærproblemer.[11] Komiteen ga en rekke anbefalinger, også en utarbeidelse av en forvaltningsplan og produksjon av et kart som identifiserer grensene for de arkeologiske funnstedene.
Økonomi
redigerSelv om Djenné historisk sett hadde vært et viktig handels- og handelssentrum, sankt handelen i byen på 1900-tallet drastisk på grunn av dens relativt isolerte posisjon. Den lokale økonomien er nå hovedsakelig basert på jordbruk, fiske og husdyr[12] og er veldig avhengig av den årlige nedbøren og flomene i elvene Niger og Bani. Som en konsekvens forårsaket den alvorlige tørken som begynte på slutten av 1970-tallet store vanskeligheter i den allerede fattige byen
Utdannelse
redigerByen er et senter for islamske studier og koranskolene tiltrekker seg studenter fra utenfor regionen. Samtidig er det stor grad av analfabetisme i det fattige muslimske landet og skolenes læring av Koranen kommer i tillegg til andre emner, foruten språk som fransk og arabisk.[13] Landets uro og politiske problemer fører til at store elevgrupper blir utestengt fra grunnleggende undervisning.[14]
Politisk uro
redigerPå begynnelsen av 2020-tallet er sikkerhetssituasjonen i Mali forstått som alvorlig etter at væpnede opprørsgrupper og terrorgrupper har etablert seg i store deler av landet. Situasjonen i nordlige og sentrale Mali er svært alvorlig. Det er risiko for terror og kidnapping i hele landet. Norske myndigheter oppfordrer nordmenn i Mali til å utvise varsomhet og unngå folkemengder og demonstrasjoner. Det norske Utenriksdepartementet fraråder alle reiser som ikke er strengt nødvendige til Bamako. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Mali utenfor Bamako.[15]
Etter militærkuppene i Mali i 2020 og 2021 er den politiske situasjonen også labil, og kan raskt forverres. For 2012 slo Amnesty fast at «Unge jenter voldtas. Barn rekrutteres som soldater. Menneskerettighetsbruddene i Mali har ikke vært så ille på over 50 år».[16] FNs fredsbevarende operasjon i Mali kalles «det farligste FN-oppdraget i verden».[17]
Referanser
rediger- ^ «Djenné. Urban Commune in Mali», City Population (noe usikkerhet til dataene)
- ^ Cotter, Holland (18. april 2012): «A Tribute to Islam, Earthen but Transcendent», The New York Times
- ^ «Djenne in Mali», Medium.com 3. desember 2020
- ^ Alfarra, Jehan (4. juli 2021): Discover the Great Mosque of Djenne, Mali, Middle East Monitor
- ^ Yeung, Peter (2. august 2019): «The massive mosque built once a year», BBC Travel
- ^ «Inland Niger Delta», Metmuseum.org oktober 2000
- ^ a b c ICMOS (1981–1988): «World Heritage List 116» (PDF), Paris: UNESCO
- ^ Report of the 12th Session of the World Heritage Committee, Paris: UNESCO, 1988
- ^ Operational Guidelines for the Implementation of the World Heritage Convention (PDF), Paris: UNESCO, 2008, s. 20
- ^ World Heritage Committee Report 2005. Section 7B. State of conservation reports of properties inscribed on the World Heritage List, Paris: UNESCO, 2005, s. 50–51
- ^ World Heritage Committee Report 2006. Section 7B. State of conservation reports of properties inscribed on the World Heritage List, Paris: UNESCO, 2006, s. 96–98
- ^ Maas & Mommersteeg (1992), s. 30–31.
- ^ Trevelyan, Mark (20. januar 2007): «In black Africa, a co-ed Koranic school thrives», Reuters
- ^ «Mali: Insecurity keeps more than 150,000 children out of school», Amnesty.org 21. september 2017
- ^ «Mali - reiseinformasjon», Regjeringen.no
- ^ «Mali: Den verste krisen på 50 år», Amnesty 15. mai 2012
- ^ «Mali», FN-sambandet
Litteratur
rediger- Bourgeois, Jean-Louis (1987): «The history of the great mosques of Djenné», African Arts, 20 (3): 54–92, doi:10.2307/3336477, JSTOR 3336477
- Maas, Pierre; Mommersteeg, Geert, red. (1992): Djenné: chef-d'oeuvre architectural, Amsterdam: Institut Royal des Tropiques, ISBN 978-90-6832-228-6.
Eksterne lenker
rediger- (en) Djenné – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Old Towns of Djenné, UNESCO World Heritage, https://whc.unesco.org/en/list/116.
- Mali Empire and Djenne Figures, National Museum of African Art, Smithsonian Institution, arkivert fra originalen on 2007-10-23, https://web.archive.org/web/20071023221826/http://africa.si.edu/exhibits/resources/mali/index.htm, besøkt 2023-08-04.