[go: up one dir, main page]

Distriktet Inn (retoromansk: dertgira En, tysk: Bezirk Inn) er det østligste forvaltningsdistriktet i den sveitsiske kantonen Graubünden. Distriktet er oppkalt etter elven Inn og omfatter Nedre Engadin samt Val Müstair. Det dekker et areal på 1200 km² og har 8900 innbyggere. Området er overveiende retoromansktalende (vallader-dialekten; 58 %), selv om det tyske språket har økt andelen sin i løpet av 1900-tallet (36 %). To prosent snakker italiensk.

Kart over beliggenheten av og kommunene i distriktet Inn (før kommunesammenslåingen i Val Müstair 2009)

Distriktet Inns nabodistrikter er Maloja i sydvest og Prättigau/Davos i vest. Dessuten grenser det til Tirol (Østerrike) i nord, Syd-Tirol i øst og Lombardia i syd (begge Italia). Forbindelsen til Prättigau/Davos skjer over Flüelapasset, til Lombardia enten over Umbrailpasset eller gjennom Munt La Schera-tunnelen (til Livigno).

Distriktene i Graubünden er rent administrative enheter. Distriktet Inn består av fire kretser (ret. circul, tysk Kreis) og 13 kommuner (ret. cumün, tysk Gemeinde), som har stor grad av politisk selvstyre. Disse er:


Kreis Ramosch / Circul Ramosch
Kommunens
navn
Areal
(km²)
Innbygger-
tall
Språk
tysk ret. ital.
Ramosch 84 440 14 % 84 % 0 %
Samignun / Samnaun 56 743 94 % 1 % 1 %
Tschlin 75 392 26 % 71 % 1 %
Hele kretsen 215 1575 54 % 41 % 1 %


Circul Suot Tasna / Kreis Suot Tasna
Kommunens
navn
Areal
(km²)
Innbygger-
tall
Språk
tysk ret. ital.
Ftan 43 516 37 % 58 % 1 %
Scuol 144 2122 39 % 49 % 4 %
Sent 112 865 27 % 68 % 2 %
Hele kretsen 299 3505 36 % 55 % 3 %


Circul Sur Tasna / Kreis Sur Tasna
Kommunens
navn
Areal
(km²)
Innbygger-
tall
Språk
tysk ret. ital.
Ardez 61 401 20 % 74 % 3 %
Guarda 31 144 31 % 63 % 1 %
Lavin 46 174 23 % 76 % 0 %
Susch 94 199 30 % 65 % 4 %
Tarasp 47 328 52 % 38 % 2 %
Zernez 204 959 31 % 61 % 4 %
Hele kretsen 483 2205 31 % 62 % 3 %


Circul Val Müstair / Kreis Val Müstair
Kommunens
navn
Areal
(km²)
Innbygger-
tall
Språk
tysk ret. ital.
Val Müstair 200 1605 23 % 74 % 1 %


Alle befolkningstall og språkandeler bygger på folketellingen fra 2005.